Intelligent Kapital

De farligste menneskene i arbeidslivet er ikke de onde, men de uvitende som tror de er geniale.
De bygger luftslott, river ned kolleger – og får likevel applaus.
Dette er refleksjonen om dem, og strategiene du trenger for å møte dem, eller bli en illusjonist selv.

Manglende selvinnsikt kan ta deg langt.
Jævlig langt.
Den bygget Theranos, fylte WeWork – og fyller fortsatt styrerom med selvtillit forkledd som visjon.

Langt tilbake i tid hadde jeg en velkledd kollega som solgte inn løsninger som rett og slett ikke lot seg gjennomføre.
Han forsvant videre, og jeg ble stående igjen med ansvaret – og et budskap å levere: at alt han hadde lovet, var luft.

I dag står den samme illusjonisten på scener rundt i landet og prater om «transformasjon», «ledelse» og «visjon».
Full av selvtillit. Tom for substans. Har han forandret seg? Neppe.
Han er bare ett eksempel – sammen med de som styrte Theranos og WeWork –
på hva jeg kaller kompetanse-illusjonister: levende bevis på hvordan manglende selvinnsikt kan bli karrierekapital.

Og han er ikke alene.
De selvsikre udugelige finnes overalt.
I møterom, i ledergrupper, på scenen og i styrer hvor alle nikker som om de har forstått.

De er ikke bare overbevisende – de er smittsomme.
Når de faller, river de andre med seg i fallet.
De får rom til å tro at de er nødvendige, og de gjør det vanskelig for de kloke å puste.
Du begynner å lure på om det er du som ikke er smart nok, fordi du ikke ser magien.

Kompetanse-illusjonisten er ikke nødvendigvis ond.
Han er et produkt av et system som verdsetter selvtillit mer enn substans.

Du må ha medlidenhet for spiren bak kompetanse-illusjonisten.
Bak mange illusjoner ligger ikke arroganse, men et desperat behov for å bevise verdi.
Offeret er som regel illusjonisten selv; ikke deg.
Han er heller ikke kynisk i sitt selvbedrag.
For det kan ikke kalles en løgn, hvis du tror på den selv.

Han har lært at trygg fremtoning slår ettertanke i de fleste rom.
Og han har alltid rett, for en stund.
Han må bare hoppe videre før avsløringen kommer.

Derfor er han som en humle: alltid virrende, alltid mett på nektar, aldri avslørt.
Han kan ikke bli for lenge på én blomst, fordi alle illusjoner brister til slutt.

---

Hvordan kan man ta seg så langt oppover i livet uten substans?

Du bør selv evne å ta på deg illusjonens rolle fra tid til annen. Det er en av livets mange masker.
Men ikke la masken gro fast i fjeset ditt. Det er disse illusjonistene som beskrives her – de som har gjort illusjonen til sitt liv.

For å forstå kompetanse-illusjonisten må vi forstå drivkraften bak: manglende selvinnsikt.
Den kan føre deg opp – eller holde deg nede.

Det finnes to hovedtyper:

1. De som tror de er smartere enn de er.
2. De som tror de er dummere enn de er.

Warren Buffett foretrakk kategori 2.
De i kategori 1 hatet ham.
De første kan du nemlig jobbe med.

De fleste av oss beveger oss mellom disse rollene: litt for høy selvtillit her, litt for lav der, og et glimt av selvinnsikt i et hjørne vi er komfortable i.
Vi kunne pratet mye om kategori 2, men dette handler – som du har forstått – om kategori 1.

De finnes overalt: ledere, eksperter, «rådgivere».
De fyller møterommene – og LinkedIn-feeden din.
Og det er grunnen til at konsulentbransjen aldri går tom for kunder – de må holde illusjonistene flytende.

Men selv konsulentene lider av samme sykdom.
Noen tror de kan ta høyere timepris enn kollegaen bare fordi tittelen skinner litt mer, mens det egentlig er den stillere kollegaen som bærer møtet.
De vet det ikke selv, men de suger næring fra omgivelsene.

Gode konsulenter forstår dette – de lar de selvsikre udugelige skinne, og fakturerer dem for rampelyset.

Jeg husker en kollega som irriterte seg over at kunden hennes stod på scenen, mottok priser og skrøt av «alt de hadde fått til», mens det egentlig var hun som hadde gjort jobben.
Jeg sa: «Det er det de betaler for. Vi tar betalt for rampelyset.»

Et langt verre tilfelle er når kompetanse-illusjonisten stjeler rampelyset fra egne kollegaer – de som ikke roper høyest, men faktisk leverer.
Jeg har sett kollegaer gå helt i kjelleren av det.
Det gjorde vondt å gjentatte ganger oppleve at egen innsats ble kledd opp i andres ord.
Hvem har ikke kjent på akkurat dette?

For det er det kompetanse-illusjonisten gjør – de forvandler andres arbeid til egen glorie.
Og som alle illusjoner, lever den bare så lenge ingen sier fra.

---

Illusjonen om autoritet

De fleste tror at stilling betyr kompetanse.
De tror på direktørtittelen, doktorgraden, den sikre stemmen.
Men autoritet er ikke det samme som innsikt.

Man skal ikke være ukritisk til det legen, advokaten eller sjefen sier.
Jeg trodde på dette en gang.
Men illusjonen brast, og under den lå en uventet gave: selvtillit.
Selvtillit til å stole på egen dømmekraft – og ikke sluke alt andre sier ukritisk.

---

Systemets medskyldighet

Kompetanse-illusjonisten overlever fordi systemet hjelper ham.
I intervjurommet sitter ledere som ikke selv kan svaret på spørsmålet de stiller.
Hadde de kunnet det, ville de ikke trengt å ansette noen til å løse det.

Jeg spurte en gang en kollega som hadde gjort en katastrofal ansettelse:
– Hvordan kunne du ikke se det?
Han svarte:
– Jeg kan mine ting, men ikke nok om dette til å stille de rette spørsmålene. Det er jo derfor jeg ønsker å ansette en som kan dette faget. For å avsløre et feil svar må du vite hva som er riktig.

Der ligger hele problemet – og forklaringen på hvorfor de stadig slipper unna.
Hvem er i stand til å etterprøve dem?

Kompetanse-illusjonisten holder seg klokelig borte fra de som kan.
Hvis de likevel blir presset, som de før eller siden blir, smører de tykt med smiger.
De vet at det får folk til å senke garden.
Mennesker tåler ineffektivitet bedre enn ubehag.

Derfor får de bli.
Blir det for galt, er det alltid en ny jobb som venter.
De går ikke tomme, bare videre.

---

Halo-effekten – skjønnhet som valuta

De har også halo-effekten på sin side.
Mennesker lar seg forføre av overflate.

En høy, lys mann med blå øyne må nødvendigvis være intelligent.
En som kommer fra New York må nødvendigvis kunne alt om trender.
En som har jobbet i Silicon Valley må nødvendigvis vite alt om fremtiden.
At han jobbet på postrommet, sjekkes ikke.

Vi liker det vi kjenner, og vi tror det vakre er sant.
Derfor er «friskt blod utenfra» mer spennende enn den som har holdt virksomheten flytende i årevis.
Vi mister respekt for de som står oss nær, og forguder de som snakker et annet språk.

Dette er scenen hvor humlen blomstrer:
et nytt visittkort, et nytt buzzword, et nytt kontor – alltid nok nektar til å overleve.

---

Hvordan utnytte noe av kompetanse-illusjonistens styrker

Dette er ikke en historie om idioti.
Det er en påminnelse om at naivitet også kan være en styrke.
Du kan ta på deg illusjonistens maske fra tid til annen med hell – men ikke dra det for langt.
Kompetanse-illusjonistens negative karma vil tynge deg helt ned om du går for langt.

Manglende selvinnsikt, der du gir deg hen til å tro at du er bedre enn du kanskje er, beskytter deg mot frykt.
Den gir energi, mot og bevegelse.
Og et snev av den – brukt riktig – kan hjelpe deg videre.

Hvor ofte har du latt være å søke på en jobb fordi du tror du ikke er kvalifisert nok?
Kan du ikke dra på litt?
Har du gjort en jobb, kan du ikke pynte litt på caset – så lenge ingen blir skadelidende?
Vet du at du må bruke et år på et prosjekt, så bør du vurdere om du skal si at du trenger bare ni måneder.
Blir noen skadelidende? Deg selv?

De kompetanse-illusjonistene som karikeres her lever i ytterkanten av aksen.
De finnes, og er svært irriterende.
Men mennesker er komplekse, og en illusjonist har flere sider ved seg.
Det er ikke nødvendigvis lett å avsløre dem.

---

Hvordan skal du håndtere kompetanse-illusjonister?

Dette avhenger av situasjonen, hvilken type illusjonisten er, og hva som står på spill.

Den kompetanse-illusjonisten vi ønsker å adressere her, er den som skaper skade.
Er denne skaden relatert til deg? Hvis ikke, kan det være greit å ignorere det hele.
Trekk deg vekk fra ham om mulig.

Er du en dyktig manipulator, kan du utnytte intelligensgapet mellom deg og illusjonisten.
Illusjonisten har en stor svakhet: som en konsekvens av at han innbiller seg at han er langt smartere enn han egentlig er, vil han nødvendigvis anta at du er langt dummere enn du er.
Som resultat vil han være lett å gjennomskue.
Forklaringene han gir deg vil ikke være intelligente nok til å lure deg.
Du kan derimot bruke dette til din fordel.

Noen ganger må du avsløre kompetanse-illusjonister.
Sitter du i et prosjekt hvor han drar ned alle andre – og kanskje skylder på alle andre også – må du gripe inn.
Dette kan bety at du må konfrontere ham, enten direkte eller indirekte.

Direkte konfrontasjon innebærer at du potensielt får en fiende, med alt det negative det innebærer.
En indirekte konfrontasjon kan være lur, da illusjonisten ikke er særlig intelligent og lett blir offer for slikt spill.

Det mest rett frem vil være å informere en leder om situasjonen – men vær forberedt på at lederen ikke kan forstå hvordan denne glorifiserte personen kan være illusjonisten du peker på.

Derfor må du dokumentere.
Samle dokumentasjon, slik at illusjonisten ikke senere kan gjøre deg til syndebukk.
Når en situasjon oppstår, trekker du dokumentasjonen opp av skuffen som en samurai trekker et sylskarpt sverd fra sliren.

Game over.

Noen ganger har du en rolle – lederansvar, eierskap, styreverv eller HR – som gjør deg til soldat i direkte konfrontasjon med illusjonisten.
Det vi ofte ser, er at illusjonisten bare får en annen rolle i organisasjonen.
Dette er direkte farlig.
Du har nå en potensiell slange krypende rundt i organisasjonen – og som du vet: du kan aldri legge deg ned og hvile i gresset der slanger ferdes.

Ved slik konfrontasjon bør illusjonisten fjernes fra organisasjonen helt.
Han er uansett udugelig.

For all del – noen kompetanse-illusjonister er ufarlige.
Men jeg har selv etter en slik konfrontasjon vært naiv og ikke forberedt på hvor langt en illusjonist – eller en hvilken som helst person som føler seg tråkket på – kan gå for å ta hevn.
Smålighet har ingen grenser.

Dette leder meg inn på strategien hvor du unnviker kompetanse-illusjonisten.
Dette er spesielt viktig hvis du ikke har lykkes med å få ham helt ut av organisasjonen.
Forhold deg nøytral til personen når du må samhandle med ham i møter.
I stedet for å konfrontere ham, ignorer ham.
Du verken ler med eller av ham.
Du svarer ham høflig når du må. Du er profesjonell.

Husk at du også må unnvike hans nære venner.
Selv om de er gode mennesker, er de illusjonistens forlengede arm.
Det som faller for deres ører, vil falle illusjonisten for øre.

Min favorittmåte å håndtere disse kompetanse-illusjonistene på, er ved å la dem vite at du har avslørt dem.
Du skal ikke si det direkte, men indirekte.
Du må stoppe hans misbruk av deg, men du vil ikke risikere konsekvensene av en åpen konflikt.
Samtidig kan en slik strategi gi deg noe makt, hvis han vet du er til å stole på.

På et kurs oppdaget jeg at en medkursdeltaker stjal andres arbeid ved å utnytte et svakt passordsystem.
Å konfrontere henne direkte ville vært farlig.
I stedet lot jeg henne se at jeg visste – en liten, utilsiktet demonstrasjon av at hun var avslørt.
Effekten var øyeblikkelig: hun trakk seg unna, og forholdet ble snudd til lojalitet.

Lær å se dem for hva de er.
Når du forstår spillet, kan du velge om du vil delta eller dirigere.
Og det er der den virkelige makten ligger.

En magiker som vet at en i publikum kan trikset, må sørge for at publikummeren ikke ødelegger showet.
Her finnes det både muligheter og farer.
En desperat illusjonist uten skrupler kan bli en farlig fiende.
En feig illusjonist kan utnyttes til din fordel.

Av og til kan du ha godt av å ta litt flere sjanser.
Våg litt mer.
Vær kompetanse-illusjonist i noen situasjoner.
Men den eneste sanne vei går gjennom å aldri slutte å lære.

Den som legger ned bøkene etter skolen, vil ikke forbli klok.
Han blir dummere for hver dag som sklir forbi.

Den som alltid søker ny kunnskap, gir næring til sin egen selvtillit –
en ekte selvtillit, bygget på substans – noe kompetanse-illusjonisten aldri vil oppleve, og noe han aldri kan bryte ned hos deg.

Fly til den blomst som er størst,
og bli værende der til du faktisk skaper nektar.

---

Strategiene

Strategi	Hva den egentlig handler om	Faglig parallell	Effekt / Risiko
1. Avslør	Å kutte gjennom illusjonen med fakta og stillhet. Du slår ikke – du trekker sløret.	Controlled escalation / direct confrontation	Raskt og effektivt når du har bevis, men høy risiko. Kan skape fiender med lang hukommelse.
2. La ham vite at du vet	Den tynne linjen mellom makt og subtilitet. Du sier ingenting – men lar ham forstå at du har sett bak masken.	Strategic ambiguity / social signaling	Den mest elegante metoden. Aktiverer usikkerhet hos illusjonisten og får ham til å sensurere seg selv. Krever presisjon og ro.
3. Ikke avslør – manipuler	Du styrer egoet, ikke personen. Lar ham tro ideen er hans, mens du holder tauet.	Framing & ego-management	Effektiv i erfarne hender. Kan gi kontroll, men du spiller med psykologisk dynamitt.
4. Styr unna	Du velger bort kampen. Avstand som strategi, profesjonell nøytralitet som vern.	Adaptive withdrawal / boundary management	Bevarer energi og verdighet. Ingen vinnere, men du unngår tap.
5. Orienter leder	Når du må beskytte deg selv eller organisasjonen. Rapportér kaldt, ikke klag varmt.	Protective accountability / escalation	Fungerer når du har fakta. Språk avgjør: si «risiko», ikke «følelse».

Av Jørn Eriksson, Intelligent Kapital©