
Hvorfor den bevisste amatøren har en edge i det ineffektive norske markedet
av rev.
Peter Lynch skriver i Beating the Street, at amatøren som bruker litt tid på studere selskaper, kan forvente å slå 95% av betalte eksperter. Hvordan kan dette ha seg?
Der proffen må leve med små marginer på store summer, kan amatøren jakte store marginer på små summer.
Dette er asymmetrien ingen snakker høyt om, men som definerer hele spillet. De fleste tror edge handler om informasjon, systemer eller nettverk. Men den virkelige edge’en i aksjemarkedet , spesielt i Norge, handler om frihet.
1. Proffens fangenskap
Profesjonelle investorer forvalter ofte milliarder, men med stadig smalere marginer:
De må levere jevnt, kvartal for kvartal De må måles mot indeks. De må forklare seg for sjefer, styrer og kunder Og viktigst: De må være forsiktige. For én feil i et stort fond er verre enn fem riktige i et lite.
Dermed blir forvalteren tvunget til å være defensiv:
Han må eie det alle andre eier. Han må unngå alt som ser for risikabelt ut. Og når han ser at det brenner, er han for tungt inne til å komme seg ut. Mange forvaltere ender dermed opp med å bli Closet Indexers, der fondene deres bar blir et dårlig ekkokammer av indeksen.
Han opererer med store summer, men har små marginer. Det er ingen edge – det er administrasjon.
2. Den bevisste amatøren
Amatøren derimot, hvis han er bevisst, har motsatt utgangspunkt:
Han kan eie få aksjer han virkelig forstår. Han kan være tålmodig uten å bli målt på avkastning per kvartal. Han kan gå ut og inn av en posisjon uten å flytte markedet. Han trenger ikke forklare seg for noen.
Han opererer med små summer, men har friheten til å sikte på store marginer.
Enkelte norske meglerhus har analysert sine egne kundedata og funnet at en liten gruppe private investorer slår både indeks og fond over tid – ofte fordi de:
Har få aksjer.
Har langsiktig horisont.
Ikke overhandler.
Dette er også blitt påpekt i podkaster som Aksjesladder og Pengepodden, der gjester fra bransjen åpent har innrømmet at noen av de beste investorene de kjenner til er privatpersoner med is i magen og frihet til å tenke selv.
3. Oslo Børs er ikke Wall Street
Effektiv markedshypotese (EMH) forutsetter at markedet raskt og korrekt priser inn all tilgjengelig informasjon. På Wall Street, kanskje. Men på Oslo Børs?
Mange aksjer er illikvide. Flere selskaper mangler analytikerdekning. Kursbevegelser skjer ofte på rykter, ikke realiteter. Børsmeldinger kan ligge urørt i timer før markedet reagerer
Det norske markedet er ineffektivt nok til at informasjon og innsikt fortsatt betyr noe , hvis du er rask, tenker selv og tør å handle.
4. Å bruke edge bevisst
Edge er ikke noe du “har”. Det er noe du må bruke.
Den bevisste amatøren må:
Ikke spre seg for tynt.
Ikke kopiere indeksfondene.
Ikke kjøpe det som alle snakker om.
Ikke skamme seg for å eie solide, store selskaper, så lenge det er basert på gjennomtenkt strategi. Kvalitet er aldri feil. Selv ser jeg alltid etter høy avkastning på sysselsatt kapital over tid. Dette er informasjon som er like tilgjengelig for deg som for deg, som det er for meglerhusenes beste kunder.
Han må bruke friheten sin som et fortrinn, ikke en flukt.
Avslutning:
Der proffen må leve med små marginer på store summer, kan amatøren jakte store marginer på små summer.
Dette er ikke teori. Det er praksis. Og den som forstår det – og handler deretter – har allerede begynt å slå markedet.
Les også:

Legg igjen en kommentar