Kategoriarkiv: Analyse

Åpningsrater på e-post kan du ikke stole på, men har de likevel verdi?

Jeg har siste dager fått kjørt meg litt av KPI-nerder for å snakke med to tunger

Så la meg stikke hodet ut av tåkeheimen og forklare.

Ja, jeg har tidligere skrevet at åpningsrater for e-post ikke er til å stole på. Det står jeg fortsatt ved. Alle er enig. Etter Apple MPP og lignende teknologier er åpning ikke et presist mål.

Men brukt over tid, under noenlunde like omstendigheter, fungerer åpninger fortsatt godt som et trend-verktøy (noen er sikkert uenig).

I et webinar sist uke (se nederst i artikkel) introduserte jeg derfor en enkel KPI: UPO – utsendelser per åpning. En forenklet engagement rate.
Den måler rett og slett dette:
Hvor mange e-poster må vi sende før vi får én åpning.

Hvis vi sender 3 e-poster og får én åpning, er UPO = 3.
Hvis vi må sende 9 for å få én åpning, er UPO = 9.

Hvorfor er dette interessant nå?

Fordi innboksen ikke lenger bare er en passiv mottaker. Den styres i økende grad av AI som vurderer relevans og samhandling.

Hvis mange mottar e-postene dine uten å åpne dem, lærer systemene noe: dette er ikke spesielt interessant for mottakerne. De måler nemlig; Samspill.

UPO kan derfor gi et hint om hvordan vi fremstår i innboksen.

Derfor er UPO teoretisk korrekt, selv om vi aldri får helt korrekte tall.

Hvis tallet stiger over tid, betyr det i praksis at vi må sende stadig flere e-poster for å få samme reaksjon tilbake.

Over tid kan det si noe om hvordan vi oppfattes i innboksen.

I en verden der det sendes mer e-post enn noen gang, og AI i økende grad bestemmer hva som faktisk vises først, tror jeg dette blir et mer interessant spørsmål fremover:

Hvor mange utsendelser kreves egentlig før noen reagerer?

Vil du ha en mer presis KPI?

Bruk: Utsendelser / (Klikk + Reelle interaksjoner).
Men med ett blir det litt vanskeligere.

Poenget med UPO er først og fremst teoretisk, for bevisstgjøring av noe av som er viktig.

Hva vet vi?

Selv om de nøyaktige algoritmene som driver Geminis kategorisering av «Mest relevante» (eller andre sorteringsmekanismer i Gmail) er interne og ikke offentlig detaljert, kan vi anta følgende basert på det Google/Gemini opplyser:

Åpning av e-post (enten manuelt eller automatisk via Apple Mail) er svært relevant for Geminis relevansvurdering.
Synkronisert «Lest»-status: Når Apple Mail laster inn en e-post og sender en IMAP-kommando tilbake til Gmail for å markere den som «Lest», endres statusen på selve Gmail-serveren. For Geminis algoritme er denne e-posten nå markert som lest av kontoen. Algoritmen vil da mest sannsynlig behandle dette som et signal om engasjement. Den kan derfor ikke skille mellom om det var du som manuelt klikket på e-posten i Gmail-appen, eller om det var Apple Mail som automatisk trigget IMAP-kommandoen.

Andre Relevansfaktorer

Geminis relevansvurdering ser utover bare «åpninger».

Andre faktorer inkluderer:
Svar og Sendinger
Merking og Flytting
Tid og Ferskhet
Emne og Innhold: Hvor ofte e-postens emne eller innhold matcher de temaene du oftest samhandler med.
Klikk.

Av Jørn Eriksson, 06.03.2026. Først publisert på Linkedin.

Nei, ingen vil bruke 10 minutter på kundeundersøkelsen din.

Jeg har brukt fire år av livet mitt på dette feltet.
Jeg gjennomfører fortsatt undersøkelser hvert år, senest forrige uke.

Jeg burde altså være disponert for å svare når andre spør.
Spesielt når det kommer fra en merkevare jeg bryr meg om.

Likevel gir jeg opp.

Jørn Eriksson

De fleste undersøkelser jeg mottar fremstår rett og slett respektløse.

Vi lever i travle tider. Hvem har 10, 15, eller 20 minutter til overs for å gjøre gratis arbeid for deg?

Det finnes selvsagt noen. Hvis ingen svarte, ville man jo lært.
Men da sitter du igjen med et annet problem:

De som fullfører undersøkelsen din er ikke representativt utvalg.

Det som skjer – hver gang

De travle forsvinner først.
De kommersielt mest verdifulle forsvinner ofte først.
De moderate, de som bare er “helt greit fornøyd,” faller fra.

Hvem blir igjen?

De svært lojale. De svært misfornøyde.
De som faktisk liker å svare på undersøkelser.
Og de som elsker konkurranser (Kvinne 30 år – fra en reell undersøkelse.)

Så sitter du der med et skjevt utvalg og 40 spørsmål.

Du skal fordøye et fruktfat av svar. Mye av det du allerede vet.
Noe du aldri kommer til å bruke. Resten blir “tatt til etterretning”.

Løsningen er ikke komplisert

Den undersøkelsen jeg sendte forrige uke hadde fire spørsmål.

Fire.

Har du virkelig 36 til som er kritiske for en beslutning?
Jeg tviler.

Hvis du likevel mener det, kan du sende flere undersøkelser.
Sekvensielt. Over tid. Ingen blir sint av det.

Faktisk setter kunder pris på å bli spurt – når det er relevant og kort.

Et enkelt prinsipp

En kunde bør aldri bruke mer enn 2–3 minutter på å besvare spørsmålene dine.

Du må kunne svare på:

Hvilken beslutning skal dette spørsmålet påvirke?

Hvis du ikke vet; fjern det.

Bygg innsikt over tid.
Ikke krev alt i én sitting.

Og så har vi AI

Da jeg jobbet tettest med dette, hadde mange kunder for få svar til at analysene egentlig var robuste.
Vi ble tvunget til å omtale dem som “gode indikatorer”. Vitenskapelig var det tynn suppe.

AI har endret dette.

Tekstanalyse gjør det mulig å stille færre, åpne spørsmål og likevel få dypere innsikt enn 40 lukkede variabler noensinne ga deg.

Du trenger ikke lenger legge skjeen i munnen på kundene dine.

Du trenger bare å stille bedre spørsmål.

Kundens tid er ikke gratis.

Hvis du vil ha innsikt, må du først vise respekt. Ikke bare hva gjelder tid, men også relevans. Alt for ofte blir jeg bedt om å svare på spørsmål jeg ikke har noe forutsetninger til å svare om. Da faller jeg helt av.

Ingen vil bruke 15 minutter på kundeundersøkelsen din.

Og hvis de gjør det, er det kanskje nettopp derfor du bør være skeptisk til svarene.