Er du abstrakt nok til å mener noe?

Først vil jeg bare advare. Denne posten er skrevet uten hjelp av AI.

Noen ganger kan det være enklere å forstå Albert Einsteins generelle relativitetsteori eller Nietzches filosofikse metatforer, enn å forstå hva som blir skrevet på Linkedin. Alt er blitt så abstrakt.

Mitt idol, Charlie Munger ville beskrevet det slik:

“If you can’t explain it simply, you probably don’t understand it.”

Men på LinkedIn er det nesten motsatt:

Hvis du forklarer det enkelt, virker det som du ikke er avansert nok

La oss ta et eksempel: En klar setning, som vi tilpasser til Linkedin-Språk. Også overdriver vi litt, for å frem poenget:

“Vi må begynne å måle mer, så vi vet hva som virker.”


Denne oversetter vi til (Lett parodi-modus):

Vi må aktivere en helhetlig og dynamisk attribusjonstilnærming som muliggjør kontinuerlig innsiktsgenerering og presis kobling mellom aktiviteter og verdibidrag på tvers av hele kundereisen.

AI. Det er populært:

«Alle snakker om AI, så vi føler vi må gjøre noe. Men vi vet ikke hvorfor og hva.»

Denne oversetter vi til (Lett parodi-modus):

Vi operasjonaliserer en fremtidsrettet AI-transformasjon gjennom et integrert og selvforsterkende økosystem som kontinuerlig aktiverer og skalerer intelligente kapabiliteter for å realisere bærekraftig verdiskaping i skjæringspunktet mellom mennesker, teknologi og data.

Ikke rent sjeldent; når jeg besøker selskapers nettsider, spesielt i bedriftsmarkedet, så er det for meg ubegreplig hva de driver med.

Før trodde jeg min utilstrekkelige hjerne bar all skyld, men i dag forstår jeg at de som har laget nettsiden kanskje forstår hva de gjør, men absolutt ikke hvorfor.

Jeg skal ikke kaste stein i glasshus. Hvis jeg scroller tilbake til hva jeg skrev år tilbake, så brukte jeg begreper som jeg ikke evner å forklare i dag.

Men nå er det slutt.

Alt blir bare støy.

Vi må klare å få frem poengene våre med å snakke tydelig og menneskelig.

Skal du påvirke mennesker, så må det skje uten at de må sette seg ned med markørtusj.

Hvis du ikke har noe poeng, la være.

Mitt poeng: Prat enkelt. Det er litt skummelt, men det hjelper poenget ditt.

Jørn Eriksson, 20.03.2026

Om verdslig kompondering

En av mine favorittfilmer er den japanske animasjonsfilmen Spirited Away.
Der møter vi den ansiktsløse figuren – No-Face – som absorberer alt han møter: lyder, mennesker, begjær, penger, stemninger.
Han vokser, svulmer, deformeres. Han komponderer uten dømmekraft.
Det som kunne vært læring, blir forråtnelse.

Så møter han filmens hovedkarakter, Chihiro.
Da skjer det motsatte – han begynner å kompondere stillhet og vennlighet.
Og det er der filmen blir filosofisk dyp:
Den viser at det du lar virke på deg over tid, former deg – uansett hva det er.

Dette er det jeg kaller verdslig kompondering.
Du har ett valg i livet: hva du lar vokse i deg.
Alt du absorberer, komponderer. Spørsmålet er bare om det bygger deg, eller bryter deg ned.

Filosofen Seneca sa at du ikke bør fylle hodet med mange bøker, men heller la noen få virkelig eie deg.
En overflod av informasjon fører ikke til innsikt, bare distraksjon.
Slik er det også med verdslig kompondering.
Hvem har ikke møtt dem som legger stolthet i å lese alle dagsavisene fra første bokstav til siste punktum?
Det er bortkastet tid – brukt på støy.

Det handler om filtrering.
Warren Buffett var inne på det samme da han sa: “The people you hang around with will shape who you become.”
Det gjelder ikke bare mennesker, men alt du slipper inn.
Informasjon, ideer, stemninger; de komponderer også.

Omgi deg med gode mennesker, og med god informasjon. De og det som får deg til å vokse.

Selv ble jeg opptatt av dette da algoritmene – uten at jeg hadde bedt om det – begynte å vise meg mengsløse videoer av tigre som slåss mot løver.
Et absurd, kunstig scenario, som jeg ikke hadde bedt om.
Da slo det meg: Jeg MÅ kunne lære algoritmen hvem jeg ville være.

Slike løve-og-tiger-algoritmer treffer deg når du er passiv i ditt inntak. De treffer deg når du ligger på sofaen med munnen halvåpen og lar deg fôres.
Når du bare glir — fra video til video, tanke til tanke — uten motstand.

Du faller ned i kaninhull du aldri har bedt om, men som noen har gravd for deg.
Og jo lenger du blir der, desto mer tror systemet at det er deg.
Algoritmen lærer hvem du er, basert på øyeblikkene du er svakest. Hvem har ikke Facebook-venner som ensidig spyr ut propaganda for en sak de brenner for. Hva med å sette dem på pause? Hva med å være litt kritisk til hvorfor du følger influncerer på TikTok og Instagram. Hva har de gjort for å fortjene din oppmerksomhet? Kanskje du skal se etter andre som kan inspirere deg.

Aktiv filtrering er livsviktig.

Det finnes et øyeblikk; for noen skjer det i stillhet, for andre midt i skjermens flimmer, der du plutselig ser alt du har latt virke på deg.

For Buddha kom det i tårnet, omgitt av begjær som råtnet foran øynene hans.
For oss skjer det døsende på sofaen, omgitt av innhold som skriker om oppmerksomhet.Du ser det du har blitt. En som komponderer støy.Det er et brutalt syn.
Men det er også et vendepunkt.
For i det øyeblikket du ser illusjonen, begynner du å velge.

Jeg har lenge veltet meg i compounding-strategier for investorer, og jeg tror hundre prosent på at dette er den eneste farbare veien for vanlige mennesker som ønsker å være aktive i slå bankrenten over tid.

Men det har gått opp for meg at vi må leve denne strategien fullt ut i livene våre.
Jeg kaller det verdslig kompondering.

Renter på renter gjelder alle aspekter av livet.
Små valg hver dag akkumulerer seg til enorme forskjeller over tid.

Slik er det også med sinnet.
Tanker komponderer. Vaner komponderer.
Et lite valg hver dag blir til en retning, og en retning blir til et liv.

Du kan velge å akkumulere kunnskap, nysgjerrighet og godhet.
Eller du kan akkumulere støy, sinne og frykt.
Begge vokser med renter.

Warren Buffett kalte det the snowball effect.
Men de færreste forstår at det gjelder mer enn penger.
Det gjelder alt du lar vokse i deg.

Filtrer bevisst. Komponder energi som bygger.
Ignorer energien som bryter ned. Øv deg litt hver dag.

Hvilken versjon av No-Face skal du være?

Av Jørn Eriksson, Intelligent Kaptial ©

En praktisk introduksjon til Strategisk filosofi.

Dette er en historie om hvordan jeg oppdaget strategisk filosofi og hvorfor det ble så viktig for meg.

Begrepet strategisk filosofi er lite beskrevet i det norske språk. På engelsk er det derimot et etablert begrep. For å rydde rom til dette begrepet må det ikke forveksles med strategisk ledelse eller strategisk tenking. Strategisk filosofi er et begrep som forsvarer sitt eget rom.

Strategisk filosofi er kjernen i en strategi, fordi den gir en sammenhengende logikk for å ta valg. Den skaper en ramme for tenkning, men erstatter ikke selve tenkingen. Den er som en brukermanual – nyttig, men ikke bestemmende (Greg Satell, DigitalTonto)

På Intelligent kapital er det definert som en tenkemåte som kombinerer prinsipper fra filosofi med praktiske valg innen ledelse, eierskap og personlig disiplin.
Begrepet brukes her som en fellesnevner for refleksjoner og systemer som hjelper enkeltpersoner og virksomheter å tenke klart – og handle med retning.

For meg åpnet strategisk filosofi seg gradvis gjennom min interesse for investeringer i aksjer. Etter å ha lest meg gjennom klassikerne i investeringslitteraturen, oppdaget jeg at filosofi, og særlig stoismen; var et uunnværlig verktøy.

Charlie Munger er kanskje det fremste eksempelet på en praktiserende strategisk filosof. Som den gamle Diogenes fra Sinope, som aldri skrev noe men levde sin filosofi, gjorde også Munger det – gjennom et langt liv med investeringer. Han var kanskje mer filosof for massene enn han selv innså. Hans egen “Stoa” var Berkshires årsmøter, der han igjen og igjen understreket hvor avgjørende det er å ha et filosofisk fundament. Han hentet næring fra mange tradisjoner, men stoicismen var medisinen han brukte. Hele resten av verdens filosofi var del av diagnosen.

Fra Filosofi til praksis

Samtidig som jeg leste finansbøker, leste jeg Tao, Platon, Seneca og Marcus Aurelius. Gradvis forsto jeg at svært mye er utenfor min kontroll, og egentlig utenfor alles kontroll. Denne innsikten måtte få konsekvenser for hvordan jeg investerte.

Med erfaring fra styrerom vet jeg at en ung analytiker langt unna ikke kan ha bedre forutsetninger for å se fremtiden enn vi som sitter midt i beslutningene, og ofte ikke ser den selv. Det eneste rasjonelle er å bygge på realiteter og det som faktisk er innenfor min kontroll.

Jeg dreide gradvis – som en larve som blir til sommerfugl – fra å bygge min investeringsfilosofi på tro og håp om “tipping points”, til å basere den på resultater og fakta. Filosofien lærte meg at tro og håp er svake fundamenter når du kan bygge på det håndfaste.

Diogenes – “hunden” – og Sokrates skrev ingenting. Men senere filosofer har sagt at en filosofi ikke virkelig finnes før den er skrevet. Derfor ble det også viktig for meg å formulere min egen.

Jeg brukte mange måneder på øvelsen. Resultatet var bare fire–fem enkle PowerPoint-sider om hvordan jeg skulle investere. Men jeg har holdt meg til disse sidene. Siden da har jeg beholdt aksjene mine og strategien. Jeg ser knapt på børsens daglige bevegelser, og bruker mye mindre tid på å jakte neste tips. Jeg løper ikke lenger fra havresekk til havresekk. Filosofien har frigjort meg fra spekulasjonene og støyen.

Strategisk filosofi i hverdagen

For meg må filosofien være røttene til alt. La meg gi et eksempel.

Et personlig prinsipp som bærer like godt i en aksjeportefølje som i arbeidshverdagen, er dette:

For mange ting legger seg som kvelende lenker rundt sinnet.
Jeg får ikke puste. Jeg kan ikke se.
Summen av valg vokser til et regnestykke ingen kan løse.

Velg få, men gode ting.
De skal tåle tidens tann.
De skal bære deg – ikke binde deg.

Hva betyr dette for meg i praksis?

  • At jeg velger en aksjeportefølje som er liten nok til at jeg har full oversikt.
  • At jeg ikke setter meg en gjøremålsliste for dagen som jeg aldri kan bli ferdig med.
  • At bokhyllen min skal være så enkel at jeg finner den boken jeg søker.
  • At virksomheten ikke skal spre seg på så mange områder at vi mister kjernen av hva som bærer oss.

Jeg kunne demonstrert flere slike filosofiske prinsipper for deg. Hver av dem bærer både i investering, i arbeidsliv og i hverdagen. Men poenget er ikke å ramse dem opp her. Poenget er å vise at de finnes – og at de er tilgjengelige for alle som vil tenke og handle med klarhet.

Strategisk filosofi er selve fundamentet for gode beslutninger. Den forener refleksjon med handling og gir deg et kompass i møte med usikkerhet. Den hjelper deg å se klart når andre mister retningen, og til å bygge valg som varer når andres rakner.

Derfor er strategisk filosofi avgjørende for alle som vil opp og frem; i investeringer, i arbeidslivet og i livet selv.

Av Jørn Eriksson.