E-post er markedsføringens stygge andunge. Nå krever den å bli behandlet som en svane

I 1843 skriver H.C. Andersen det selvbiografiske eventyret om den stygge andungen som blir mobbet og hånet av de andre endene.  

Andungen passer ikke inn.
Den er for stor, for klønete, for lite elegant.

Men naturen går sin gang, alltid.

En dag ser andungen sitt eget speilbilde og oppdager sannheten:
Den er ikke en stygg and.

Den er en flott svane.

E-post er markedsføringens svane.

Skrevet av Jørn Eriksson

Det er aldri blitt sendt mer markedsføring på e-post enn akkurat nå.

Samtidig har det aldri blitt brukt mindre innsats på å forstå kanalen; det i en tid hvor E-post er i store endringer.

Det første er godt dokumentert.
Det siste er min påstand.

Les en hvilken som helst artikkel om merkevarestrategi og kanalvalg.

Du vil høre bekymrede stemmer som forsøker å navigere i jungelen av:

sosiale medier
tradisjonelle medier
betalt og organisk
SEO, AEO, programmatisk
influencere

Jo mindre de forstår av effekten, og hvordan algoritmene faktisk fungerer, desto mer forførende blir det.

En deilig illusjon.
Kun avbrutt av et stadig mer påtrengende troll: dokumentert effekt.

“Vi må bli gode på attribusjon,” ropes det.

Enda et ord som får markedsføring til å fremstå mer kompleks enn den er.

Problemet er at de fleste da begynner å analysere verden fra sin egen navle.

I all denne kompleksitet og navlebeskuelse finnes det én kanal som nesten ikke nevnes.

Den eneste som markedsføreren faktisk eier. E-post.

Hvorfor?

Fordi e-post faller mellom stolene.

Den gir lite prestisje. Ikke fordi den er uviktig, men fordi den gir lite å vise frem. Resultater over tid er vanskeligere å presentere enn en kampanje som kan pakkes inn i en casefilm.

Samtidig ligger e-post ofte i CRM.

Og CRM har historisk vært noe annet enn markedsføring. E-posten har også blitt sett som den naturlige arvtager til den utskjelte men elskede DM’en.

Mange markedsdirektører og CEOs kommer fra annonseverden; fra kampanjer, konsepter og medier. Ikke fra databaser, kundelogikk og relasjoner over tid.

Organisasjonen speiler det.

CRM blir drift.
Markedsføring blir synlighet. Og e-post havner et sted imellom.

Og kanskje viktigst:

Den er blitt redusert til en kampanjekanal, ikke et sted for posisjonering.

Det er det rene vanvidd.

E-post er den eneste kanalen hvor du med stor presisjon faktisk treffer målgruppen din.

Markedsføringens viktigste oppgave er å opprettholde posisjon. Likevel er jakten på nye bekjentskaper langt mer forførende enn å pleie dem man allerede har.

Samtidig har mange virksomheter bygget opp e-postdatabaser i millionklassen.

Spørsmålet er enkelt:

Hvilket TV-program gir deg den samme eksponeringen?

De er få. Og de er dyre.

E-post er rimelig. Og foretrukket av 73 % av Norges befolkning, også de unge.

En aktør som har forstått dette er svenske Rusta.

De bruker betydelig plass i sine kvartalsrapporter på å følge utviklingen i kundeklubben, og peker selv på sammenhengen mellom denne og selskapets vekst.

I praksis er dette lite annet enn e-post. De har forstått kanalens betydning. Men forstår de alt?

De  strategiske mulighetene stopper nemlig ikke der.

E-post er ikke bare en kanal for kampanjer.

Den er et verktøy for posisjonering.

Din tilstedeværelse i innboksen er noe du har tatt for gitt. Det kan du ikke lenger.

AI er på vei inn i innboksen. Relevant kommunikasjon løftes frem. Støy blir ikke bare ignorert, den blir ikke vist.

Samtidig overser mange det mest åpenbare:

Emnefeltet.

En gratis rubrikkannonse; sendt direkte til en målgruppe du allerede kjenner.

Selv når e-posten ikke åpnes, blir du lest.

Der avgjøres det.

Der må du treffe.

Og her oppstår et annet problem.

Innholdet skrives ofte et annet sted enn der e-posten faktisk sendes.

De som skriver, kjenner ikke formatet.
De som kjenner formatet, skriver ikke.

Det er en dårlig kombinasjon.

En kunde sa det rett ut:

«Det er for få byråer som faktisk kan dette faget.»

Likevel dikterer de ofte innhold, frekvens og emnetekster.

Det er et paradoks.

Vi står foran en tyngdeforskyvning.

Fra kampanje til relasjon.

Fra synlighet til eierskap.

Fra byrå til CRM, eller byrå som kan e-post.

Morgendagens e-postmarkedsførere sleper ikke beina etter seg.

De segmenterer og skaper relevant posisjon i innboksen.

De velger en annen vei enn støy.

De tør å sende mer enn push.

De bygger en rolle, også i innboksen.

En tidløs posisjon.

De sitter ikke alene i CRM.

De sitter sammen med resten av markedsavdelingen.

De bygger strategi.

I en verden utenfor egen navle.

…de kaller seg e-postmarkedsførere.

Kundeklubber kan ikke være gratis.


Lørdag formiddag. Jeg valser gjennom en rekke butikker på et nedslitt kjøpesenter.

Jeg kjøper litt her og der. Medlem? Mobilnummeret ditt? Alle har en kundeklubb! Verden er blitt gal. Men det er alltid noe fornuft i galskap, sa Friedrich Nietzsche.

Jeg vil gi en liten gave. Jeg vet hva hun samler på. Jeg går innom en butikk jeg sjelden ellers besøker. Jeg finner gaven og går til kassen.

– «Det er 30 % rabatt for kundeklubbmedlemmer. Vil du bli medlem?»

Jeg nøler. Dette er tredje gangen jeg blir spurt på en liten time. Jeg vet at jeg neppe kommer til å handle her igjen med det første. Men hvem sier nei til 30 % rabatt?

«Meld meg inn.»

Før jeg rekker å reagere, er rabatten trukket fra. Jeg trengte egentlig ikke å melde meg inn.

Vel ut av butikken får jeg en SMS med lenke til registrering. Nå har jeg egentlig ikke tid. Men rett skal være rett, tenker jeg. Dette er jo et bytteforhold. Jeg fikk rabatt, de får lov til å bruke mine data til å snakke med meg.

I skjemaet kan jeg velge:
E-post?
SMS?
Ingen av delene?

Hva om jeg velger «ingen»? Hva er jeg da verdt?

Ble jeg mer lojal bare av rabatten? Neppe.

Jeg prøvde å registrere meg, og krysset av for at jeg ønsket med informasjon på e-post. Men en teknisk underfundighet gjorde at jeg ikke fikk fullført registreringen. Kan du tenke deg?

Butikken subsidierte et kjøp jeg allerede hadde bestemt meg for å gjøre. De kjøpte en transaksjon de allerede eide. Slikt har et navn; sløsing.

Skrevet av Jørn Eriksson

Fordelsprogram uten påvirkning

Et fordelsprogram uten kommunikasjonsmulighet har begrenset evne til å påvirke fremtidig atferd; og påvirkning er selve premisset for investeringen.

Uten mulighet til å kommunisere på e-post og SMS (dyrt i forhold til e-post) sitter butikken igjen med svært lite etter sin sin «date» med meg. Regningen tok de selv. De må vente til jeg kommer i butikk igjen. Da kan de subsidiere meg på nytt.

Jeg er ikke del av et lojalitetsprogram.
Jeg er del i subsidiert rabattordning.

Et fordelsprogram uten kommunikasjonsmulighet har begrenset evne til å påvirke fremtidig atferd, og påvirkning er selve premisset for investeringen.

Det kritiske bytteforholdet

Et fordelsprogram må bygge på et gjensidig bytte:

Kunden gir fra seg kontaktinformasjon og aksepterer relevant kommunikasjon.

Kunden får betalt i form av fordeler.

Hvis selv den minst påtrengende kanalen; e-post, ikke er obligatorisk ved innmelding, svekkes bytteforholdet dramatisk.

Uten kommunikasjonsmulighet reduseres programmet til rabatt ved kjøp som uansett ville funnet sted.

Det er viktig å kunne kommunisere med kunder på e-post.

Over tid ser vi at vi blir sakte glemt, når vi ikke kommuniserer med kundene.

Det er gjort flere undersøkelser som ikke bare viser den positive effekten av å sende e-post, men også den langsiktige, men tydelige negative effekten å ikke kommunisere.

Verdien ligger i å kunne påvirke.

Er det risikabelt å kreve e-post?

I praksis: Nei.

Det er blitt vanlig praksis blant norske merkevarer å kreve e-post ved innmelding i gratis konsepter, så lenge:

  • Kunden kan handle uten medlemskap
  • Kunden kan melde seg av når som helst

Det danske Datatilsynet har gjort en agjørelse hvor det blir sat at slike betingelser kan være akseptable innenfor frivillige fordelsprogrammer. Dette er også i tråd med europeiske retningslinjer. Men det må påpekes at det norske datatilsyn ikke har kommet med noe klart her, annet enn at vi vet at reservasjonsretten er viktig.

Markedet har akseptert premisset. Her har jeg mye erfaring, og det er også gjort undersøkelser som viser at forbrukerne forstår bytteforholdet. Flertallet synes også det er rimelig.
Men min tydelige erfaring er at SMS som krav oppleves mer inngripende.
E-post er den balanserte løsningen.

Den økonomiske realiteten

Hvis du ikke krever kommunikasjon, viser alle erfaring at du raskt med en base hvor 50–60 % ikke kan aktiveres.

Du betaler for rabatten. Du betaler for driften. Du betaler for «daukjøttet» i databasen din.

Men du kan ikke påvirke. Før eller siden må du rydde.

Det er derfor de fleste kundeklubber ender i sletteløp.

Konklusjon

Det er ingen lønnsomhet i å gi rabatt på kjøp kunden allerede har bestemt seg for å gjøre.

Uten påvirkning gir ikke kundeklubber mening.

Vi kan like gjerne kalle det en e-postklubb (om vi absolutt må bruke ordet klubb).

For da burde det ikke overraske noen at man må motta e-post.

Åpningsrater på e-post kan du ikke stole på, men har de likevel verdi?

Jeg har siste dager fått kjørt meg litt av KPI-nerder for å snakke med to tunger

Så la meg stikke hodet ut av tåkeheimen og forklare.

Ja, jeg har tidligere skrevet at åpningsrater for e-post ikke er til å stole på. Det står jeg fortsatt ved. Alle er enig. Etter Apple MPP og lignende teknologier er åpning ikke et presist mål.

Men brukt over tid, under noenlunde like omstendigheter, fungerer åpninger fortsatt godt som et trend-verktøy (noen er sikkert uenig).

I et webinar sist uke (se nederst i artikkel) introduserte jeg derfor en enkel KPI: UPO – utsendelser per åpning. En forenklet engagement rate.
Den måler rett og slett dette:
Hvor mange e-poster må vi sende før vi får én åpning.

Hvis vi sender 3 e-poster og får én åpning, er UPO = 3.
Hvis vi må sende 9 for å få én åpning, er UPO = 9.

Hvorfor er dette interessant nå?

Fordi innboksen ikke lenger bare er en passiv mottaker. Den styres i økende grad av AI som vurderer relevans og samhandling.

Hvis mange mottar e-postene dine uten å åpne dem, lærer systemene noe: dette er ikke spesielt interessant for mottakerne. De måler nemlig; Samspill.

UPO kan derfor gi et hint om hvordan vi fremstår i innboksen.

Derfor er UPO teoretisk korrekt, selv om vi aldri får helt korrekte tall.

Hvis tallet stiger over tid, betyr det i praksis at vi må sende stadig flere e-poster for å få samme reaksjon tilbake.

Over tid kan det si noe om hvordan vi oppfattes i innboksen.

I en verden der det sendes mer e-post enn noen gang, og AI i økende grad bestemmer hva som faktisk vises først, tror jeg dette blir et mer interessant spørsmål fremover:

Hvor mange utsendelser kreves egentlig før noen reagerer?

Vil du ha en mer presis KPI?

Bruk: Utsendelser / (Klikk + Reelle interaksjoner).
Men med ett blir det litt vanskeligere.

Poenget med UPO er først og fremst teoretisk, for bevisstgjøring av noe av som er viktig.

Hva vet vi?

Selv om de nøyaktige algoritmene som driver Geminis kategorisering av «Mest relevante» (eller andre sorteringsmekanismer i Gmail) er interne og ikke offentlig detaljert, kan vi anta følgende basert på det Google/Gemini opplyser:

Åpning av e-post (enten manuelt eller automatisk via Apple Mail) er svært relevant for Geminis relevansvurdering.
Synkronisert «Lest»-status: Når Apple Mail laster inn en e-post og sender en IMAP-kommando tilbake til Gmail for å markere den som «Lest», endres statusen på selve Gmail-serveren. For Geminis algoritme er denne e-posten nå markert som lest av kontoen. Algoritmen vil da mest sannsynlig behandle dette som et signal om engasjement. Den kan derfor ikke skille mellom om det var du som manuelt klikket på e-posten i Gmail-appen, eller om det var Apple Mail som automatisk trigget IMAP-kommandoen.

Andre Relevansfaktorer

Geminis relevansvurdering ser utover bare «åpninger».

Andre faktorer inkluderer:
Svar og Sendinger
Merking og Flytting
Tid og Ferskhet
Emne og Innhold: Hvor ofte e-postens emne eller innhold matcher de temaene du oftest samhandler med.
Klikk.

Av Jørn Eriksson, 06.03.2026. Først publisert på Linkedin.

Hva skjer når du slutter å sende e-post markedsføring til kunder?

Markedsføring handler om å opprettholde markedsandeler. Mange Markedsførere er likevel så freidig at den tanken ikke lever hos dem. Ambisjonen er å få flere kunder, høyere frekvens, større handlevog, ja større alt! Alle snakker om effekten kampanjer og tiltak har på mottakerne.

Jørn Eriksson

I e-post-bransjen snakkes det om åpningsrater, klikk, salg, frekvens etc. Det er også en sunn diskusjon om hvorvidt alt dette har faktisk har en effekt, når man tar kostnaden i betraktning. Vel, det virker. Men det er ikke noe mirakelkur hva gjelder lojalitet. Men hvis vi fokuserer på effekten det har på opprettholde markedsandeler, så begynner det å bli veldig interessant.

Hva er effekten av å ikke sende markedsføring på e-post?

Flere undersøkelse gjort i Oculos, viste en spennende utvikling. I et tilfelle hvor jeg selv var involvert, ble to like grupper ble fulgt over tid. Den ene fikk markedsføring på e-post. Den andre ikke. I starten var det nesten ingen forskjell, men etter en god stund så vi et mønster som sakte vokste, stille, men jevnt. Som renter i banken.

Gruppen som ikke hørte fra oss handlet mindre!

De som regelmessig fikk markedsføring på e-post; økte. Også her var økningen stille og jevn.

Over tid hadde vi to piler som pekte i hver sin retning, den ene dalte og den andre steg. Bratte bakker var det ikke; men står du selv i den, ser en heller ikke at jorden er rund.

I starten virket gruppene å følge hverande, men bare etter noen få måneder var gapet mellom dem så tydelig, at det ikke var tvil.

Vi ble sakte glemt, når vi ikke minnet kundene om oss.

Dette er ikke nytt. Det bekrefter bare at markedsførings viktigste oppgave; også på e-post, er å opprettholde.

Jeg har møtt markedsjefer som har vært i tvil rundt investeringer knyttet til e-post-markedsføring, enda det er den rimeligste kanalen vi har. Men konsekvensen av å la være er kostbar.

Man må innse at det viktigste bidraget er å opprettholde markedsandeler, samtidig som det også øker dem over tid. Men denne tilveksten er ikke større enn at man må være bevisst på hvilke mekanismer man bruker for å nå målene. Faren er at meravkastningen kannibaliseres av de fordeler man gir de samme kundene.

Hvordan lykkes med e-post markedsføring for uengasjerte kunder?

Fulle innbokser er blitt normalen.

Det er prisen vi betaler for rabatter, kundeklubber og kampanjer. Forbrukeren har lenge kunnet leve greit med det, fordi primærinnboksen stort sett har vært skjermet. Markedsføreren har også levd greit, selv om volumene har nådd stratosfæriske høyder.

Jørn Eriksson

Skrevet av Jørn Eriksson.

Utsendelsesfrekvensen har økt kraftig de siste årene. Det som tidligere var én e-post i måneden, har blitt én eller flere i uken.

Ideén er enkel: Innboksen er billig. Synlighet er verdi. Bare det å være der skaper Top-of-Mind.

Om dette er en god strategi er en diskusjon i seg selv, Nå er diskusjonen irrelevant.

Når Google selv begynner å rydde, må vi tenke annerledes.

Gmail har global markedsandel på over 30 %. I Norge antas den å være rundt 50 %. Det Gmail gjør, blir fort standard. Slik fungerer bjellesauer.

Det siste året har Gmail innført:

  • Proaktive pop-ups med forslag om å melde seg av nyhetsbrev
  • Synlig avmeldingsknapp i emnefeltet
  • Kort vei til spam
  • Strengere tekniske krav til avsendere

Summen av dette, kombinert med rekordhøyt e-postvolum, har ført til at enkelte kundeklubber i 2025 opplevde flere avmeldinger enn innmeldinger.

For å strø salt i dette åpne sår; Google lanserer nå AI-innboks. Betalende abonnenter har allerede fått en smakebit på denne i Norge. Standardinnstillingen i kampanjefanen er nå sortering etter relevans.

I praksis betyr det allerede nå at du risikerer at dine nyhetsbrev ikke blir vist dine mottakere i det hele tatt.

Dette betyr en ting; du må være relevant. Du må bli valgt. Du må ha åpninger og klikk.

Men hvordan klarer man å være relevant ovenfor kundegrupper som ikke trenger deg?

Vi kan velge å ikke kommunisere med dem, men er det lurt?

Nei.

Switchers – moderate og light buyers – utgjør 40–60 % av omsetningen i mange bransjer. Og vi har allerede rekruttert dem til databasen.

Vi har en direkte kanal.

Utfordringen er bare at vi sjelden er aktuelle for dem.

Light Switchers kan handle 1–2 ganger i året (eller hvert annet år i lavfrekvensbransjer).
Moderate Switchers kanskje 3–6 ganger.

Med så lav frekvens mister klassiske lojalitetsmekanismer kraft. Hvilken glede har du av et stempelkort du bruker tre år på å fylle?

Likevel har databasen verdi. Den er en rimelig distribusjonskanal til hundretusener av nordmenn; på dine premisser.

Spørsmålet er ikke om e-post har en fremtid som rimelig massemarkedsføringskanal.

Spørsmålet er hvilken rolle du skal spille.

Zero’s, Switchers og Hero’s

Jeg deler ofte CRM-basen i fire segmenter (illustrert under).

«You got zero’s and you got hero’s, and in between you have big bunch of Switchers.»

Zero’s
Spøkelsene. Ingen åpninger. Ingen kjøp på årevis. De ødelegger KPI-ene dine og koster deg penger hos CRM-leverandøren. De kan være flyttet, døde eller bare irrelevante.

Slett dem.

Hero’s
Dine ambassadører. De liker deg. De responderer. De tåler kampanjer, bonus og push.

Men dette handler ikke om dem.

Dette handler om Switchers.


AI-innboksen endrer spillet

I en AI-styrt innboks er ikke målet å sende mer.

Målet er å bli valgt oftere enn du blir ignorert.

La oss si:

Bedrift X sender 9 e-poster på tre uker. Du åpner 2.
Bedrift Y sender 3 e-poster på tre uker. Du åpner 2.

Hvem tror du Gmail anser som mest relevant?

For Light og Moderate Switchers betyr dette én ting:

Du må vurdere lavere frekvens, og høyere presisjon.


Rollen bestemmer relevansen

Moderate Switchers kan trigges av kampanje.
Light Switchers kan ikke.

For Light Switchers må du bygge mental tilgjengelighet over tid.

Ikke med støy.
Med rolle.

Ryan Holiday skriver i Perennial Seller at du bør knytte deg til tidløse problemer. I denne konteksten betyr det at du må definere en tidløs rolle.

Du skal ikke være “20 % denne uken”.
Du skal være løsningen på et problem som alltid finnes.


Case: Interiørbutikk

Typiske budskap i dag:

  • Nyheter inne nå
  • 20 % på hele butikken
  • 3 for 2
  • Dobbel bonus

For Light Switchers er dette oppskriften på hvordan du havner i innboksens tåkeheim.

I stedet kan du knytte deg til tidløse problemer, når du skal lage emnetekster:

Jeg sover dårlig
→ Derfor slapper du ikke av på soverommet

Det er for trangt
→ Du trenger ikke større plass. Du trenger ro

Det er rotete
→ Rot skaper mer stress enn du tror

Jeg trives ikke helt hjemme
→ Det er ikke deg. Det er rommet

Her skjer noe annet.

Du bryter mønsteret.Du berører noe universelt. Du bygger minnestrukturer.

Og viktigst:

Du skaper akkurat nok åpninger.

fordi du er mer relevant.


Konklusjon

E-post er ikke død.

Billig masseutsendelse på e-post er ikke død.
Usegmentert masseutsendelse uten rolleforståelse er.

I en AI-sortert innboks vinner ikke den som sender mest.

Den som vinner, er den som:

  • Segmenterer
  • Reduserer friksjon
  • Definerer sin rolle
  • Og tør å være noe annet enn rabattmaskin

For Switchers handler det ikke om å presse frem et kjøp. Det handler om å være til stede når behovet oppstår.

Og det behovet oppstår sjelden.

Men når det gjør det,da skal de tenke på deg.


AI-innboksen er her!

Det har vært snakkis en kort stund. Rykter om at Gmail vil filtrere bort kommunikasjon Gemini (AI) ikke anser som relevant.

Jeg trengte ikke vente lenge. Et lite ikon har dukket opp i høyre hjørne over innboksen min. Du tenker ikke over det, ved mindre du er bevisst på det.

«Mest relevant» står det som default valg. Jeg kan velge å heller se de nyeste nyhetsbrevene først, men det krever en aktiv handling.

Konsekvensen av dette er at de som ikke sender relevant kommunikasjon risikerer at mailen deres aldri blir vist mottaker.

Vi har plutselig fått noe å tenke på.

Trøsten får være at forløpig er det betalende brukere som har tilgang, så vi har litt tid til å bli relevante. Men det er all grunn til å tro at dette blir vanlig i alle e-post klienter med tiden

For markedsføreren betyr det at man må vurdere hvem man skal sende kommunikasjon til, hva, og hvordan.

Er dette begynnelsen på slutten for e-post som billig massemarkedsføringskanal?

Nei, ikke; om du klarer å gjøre det sostifikert, og forstår at du må kommunisere på ulikt vis til ulike segmenter.

Hva skal du være for hvem, og når?

Samtidig tror jeg e-post blir viktigere for relasjonsbygging.

Det er uansett et veldig spennende strategisk veiskille som jeg vil bruke mye tid på å diskutere på Intelligent Kapital fremover.

Jørn Eriksson, 07.02.2026

Tror du på Top-of-Mind i e-postmarkedsføring?

Jeg startet egentlig på en artikkel om alt som skjer i Gmail nå.
Men så ble jeg sittende og gruble over en av innboksens største illusjoner:
at tilstedeværelse i seg selv skaper Top-of-Mind.

Fulle innbokser og lave åpningsrater har ikke overbevist markedsførere om at det ikke lenger er smart å dumpe store mengder generiske e-poster i sine abonnementers innbokser.

Argumentet er velkjent: synlighet i seg selv skaper verdi.

Jørn Eriksson
Jørn Eriksson

Dette premisset har stått overraskende støtt. Fulle innbokser og lave åpningsrater har ikke utfordret det nevneverdig; tvert imot har de ofte blitt forklart bort med én idé: Top-of-Mind Awareness.

Tanken er enkel:
Selv om e-posten ikke åpnes, så ser mottakeren avsenderen. Og dermed bygger man Top-of-Mind.

Men nå sier Gmail, bokstavelig talt, stopp.

Dermed blir tre underliggende antagelser knyttet til Top-of-Mind Awareness (TOMA) plutselig synlige.

Illusjon 1: Eksponering = mental tilgjengelighet

Denne illusjonen bygger på en seiglivet tanke:
Hvis mottakeren ser avsendernavnet ofte nok, vil merkevaren være mentalt tilgjengelig når behovet oppstår.

Problemet er at dette strider mot det vi vet, både fra psykologi og moderne markedsføring.

Mental tilgjengelighet handler ikke om hva som har vært der, men om hva som aktiveres spontant.

Det handler altså ikke om historisk tilstedeværelse i innboksen, men om øyeblikket hvor tanken oppstår:
«Dette var det første som slo meg.»

For at historisk tilstedeværelse i innboksen faktisk skal kunne føre til slik spontan aktivering, må minst fire ting ha skjedd over tid:

  1. Kommunikasjonen må ha vært kontekstnær; ikke generell.
    Du må bygge en rolle, ikke dumpe tilfeldige tilbud i innboksen. Rollen er: «Vi kan løse et bestemt problem.»
  2. E-postene må ha blitt åpnet noen ganger.
    Hjernen lærer ingenting av uåpnede meldinger. Det alene er et sterkt argument for å konsentrere seg om aktive kunder, og slutte å jage de uengasjerte (Jepp, jeg gir meg ikke på dette).
  3. Du må være konsekvent i kategori.
    Merkevarebygging er ikke logo (bokstavelig talt, ikke logos) og patos alene (Det oppgjøret skal jeg ta senere). Det handler om å skape en klar mental kobling:
    Behov oppstår → assosiasjon → ditt selskap.
  4. Du må unngå å bli den irriterende avsenderen.
    Sender du tre e-poster i uken med lav nytteverdi, lærer hjernen én ting:
    «Dette er noe jeg ignorerer.»
    Hver e-post blir ikke et bidrag, men en stein på egen byrde.

Illusjon 2: Innboksen som et fungerende reklameformat

Jeg kunne brukt mye tid på å forklare psykologien bak dette, og hvorfor innboksen fungerer fundamentalt annerledes enn andre flater.

Men det er mer interessant å se på hva Gmail faktisk gjør.

Gmail måler samspill.

De har i praksis forlatt idéen om at deres innboks er din reklameflate. Mangler samspill, kommer konsekvensene raskt:
– avmeldingsknapper i emnefeltet
– pop-ups som oppfordrer brukeren til å melde seg av nyhetsbrev de ikke åpner
– stadig strengere avsenderkrav
– og den evige trusselen om Spam-mappen

I USA tester Google nå AI-styrte innbokser. Det er rimelig å anta at dette også kommer til Europa i løpet av 2026. For brukere som velger dette, vil generisk innhold bli sortert bort som støy, før mottakeren i det hele tatt ser e-posten.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan dette vil utvikle seg. Men én ting er sikkert:
Du må begynne å se innboksen som et samspill, ikke en distribusjonskanal.
Som en relasjon, ikke en flate.

Illusjon 3: All eksponering er bedre enn ingen eksponering

Awareness eller blindness?

Det var en tid hvor jeg reiste mye, gjerne til eksotiske steder. Jeg var det man kan kalle en aktiv kunde hos mitt foretrukne flyselskap.

I dag har jeg to barn. Jeg reiser til det udefinerbare stedet «Syden», eller tar ferge på vei til Legoland.

E-postene fra Qatar Airways flyr oftere enn selskapets Airbus-fly. Destinasjonen er nå innboksen min.

Men jeg ser dem ikke.

Jeg gjorde en øvelse i forbindelse med denne artikkelen og fant 238 e-poster fra dem i innboksen min.

Hvor mange måker så du på vei til jobb i dag?
Du vet ikke.

Hadde jeg spurt deg hvor mange papegøyer du så, hadde du visst svaret.

Hjernen vår er ekstremt god til å filtrere bort det som er irrelevant og gjentakende. Akkurat som måker, blir enkelte avsendere usynlige.

Resultatet er ikke Top-of-Mind Awareness, men noe helt annet:
Top-of-Inbox Blindness.


Når illusjonene kollapser

Når alle disse tre illusjonene kollapser samtidig, finnes det ikke lenger noe som kan kalles «synlighet» i innboksen.

Ekte Top-of-Mind er en kombinasjon av:

  • relevans
  • timing
  • og faktisk verdi

Spørsmålet er derfor ikke hvor ofte du sender e-post.
Men:

Hvem er du relevant for?
Når?
Og hvorfor skal akkurat din e-post få oppmerksomhet i det øyeblikket?

Følger du disse premissene, vil du også lykkes i innboksen.

Skrevet av Jørn Eriksson 02.02.2025

Nå kommer avmeldingsbølgen – og det er bra!

Hvor mange uleste nyhetsbrev med reklame har du i innboksen din? Noen hundre? Tusen? Ingen; i så fall er du en travel person.

Vi aksepterer at innboksen vår svømmer i reklame. Gmail og andre har laget en egen dam for slike e-poster, og så lenge de holder seg der, i «promotions»-fanen og ikke i primærinnboksen, bryr vi oss lite.

Vi melder oss på nyhetsbrev og kundeklubber for å sikre oss rabatter, vel vitende om at e-postene stort sett får leve sitt eget liv i et hjørne av innboksen.

Verre er det når vi mottar nyhetsbrev uten avmeldingslenke. Det er ikke bare ulovlig; det gir et elendig inntrykk. Likevel ser vi noen store norske aktører gjøre nettopp dette.

Andre tror veien til kundens oppmerksomhet går gjennom frekvens; fra to nyhetsbrev i måneden til tre i uken. Resultatet er at innboksen fylles opp i rasende tempo, og alle markedsførerene som sloss om din oppmerksomhet ender opp med å rope i en storm eller henge opp meningsløse post-it-lapper i en skog og håpe noen ser dem.

Før eller siden blir opptil 60 % av basen inaktiv.

Google tar grep

31 % av verdens befolkning bruker Gmail. I europeiske land kan tallet være så høyt som 50 %.
Google har nå innført flere tiltak for å dempe e-post-tsunamien.

Blant annet ser vi unsubscribe-header rett ved avsenders navn. Jeg har brukt den selv flere ganger, og det føles faktisk godt. Jeg ble endelig kvitt en kaffekjede i Italia jeg besøkte i 2017 og mange andre meningsløse utsendelser.

Et annet tiltak er Gmail inactive-subscriber prompt; en pop-up som foreslår avmelding når du ikke har åpnet e-poster fra en avsender på lenge.
Google tester også «Manage subscriptions» som egen fane, lik løsningen Yahoo allerede tilbyr.

Det var en stund siden jeg åpnet dette nyhetsbrevet, og da poppet denne meldingen opp.

Siden februar 2024 har Google begynt å håndheve krav om at markedsførere må

  • støtte one-click unsubscribe via List-Unsubscribe-header
  • svare på forespørselen innen to dager

De som ikke følger kravene, risikerer lavere leveringsprioritet eller mer aggressiv filtrering.

Reputation Score

Gmail måler avsendere på hvordan mottakere oppfører seg; sletter e-poster uten å åpne, markerer som spam, ikke klikker, eller hvis avmeldinger feiler.
Dette inngår i en Reputation Score som påvirker leveringsgrad. Dette blir ditt digitale omdømme, og logisk nok viktig for deg. Du bør enten begynne å tenke på hva du sender til hvem, eller om du skal sende noe i det hele tatt?

Avmeldingsbølgen kan være en venn

Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av å fokusere på de aktive kundene, ikke de fortapte.
Når Google rydder i innboksen, gjør de egentlig bare det enhver god markedsfører burde gjort selv; fokusere på de som faktisk lytter og la de passive slippe fri.

De som bruker data smart, respekterer mottakeren og bygger forventning i stedet for irritasjon, får nå algoritmisk drahjelp.
De som fortsetter å skyte ut masseutsendelser uten innsikt eller personalisering, blir gradvis filtrert bort, ikke av menneskene, men av systemene.

Slette-automasjoner kommer til å bli enda mer pouplæere. Inaktive kunder som verken handler hos deg, eller leser dine e-poster er ikke kanskje ikke noe å samle på i det lange løp?

E-posten lever videre


Dette er ikke slutten på e-postmarkedsføring.
Det er starten på en bedre.

Når vi slutter å rope i stormen og heller snakker med de som faktisk vil høre, får vi høyere lojalitet, bedre innholdsstrategier og mer meningsfulle data.

Selv unge mottakere, som Gen Z, sier at de ønsker nyhetsbrev, så lenge innholdet er relevant, personlig og pent.

Så la bølgen komme.
De som leverer kvalitet, vil flyte på toppen.

Av Jørn Eriksson

,


  • .

Kast ikke perler for svin – Prioriter dine aktive kunder

Det er enklere å få en som elsker hamburgere til å kjøpe en ekstra burger, enn å få en som ikke liker hamburgere til å kjøpe i det hele tatt. Det handler om preferanser, men også om vaner som må pleies. Likevel ser jeg år etter år at bedrifter finner de kundene de ikke har mer spennende enn dem de allerede har.

Av Jørn Eriksson

«Er det ikke ironisk å ignorere de mest lojale kundene, gjennom å tro at de bare skal forbli lojale uten noen investering», skrev Philip Shelper, forfatter av Loyalty Programs: The Complete Guide. Han har rett.

Rekruttering, reaktivering og bonuskampanjer mot inaktive medlemmer høres tilforlatelig ut. «Det kan vel ikke skade å prøve?» tenker mange. Men kostnaden ved å prøve overstiger som oftest gevinsten av de få du faktisk vinner tilbake. Markedsførere er flinke til å måle effekt; klikk, åpninger og visninger. Men ROI; altså lønnsomheten av investeringen, måles sjeldnere. Det finnes mange eksempler på at lojalitetsskapende incentiver som bare er en utgiftspost som ikke bidrar til vekst.

Når bonusprogrammer straffer de beste

Ironisk nok er det ofte de beste kundene som fremstår som en kostnad. De som faktisk bruker bonuspoengene sine blir oppfattet som «dyre». De som aldri benytter dem, regnes som lønnsomme; fordi de aldri innløser verdien de egentlig har krav på.
Resultatet er snudd på hodet: De lojale koster, de passive belønnes. Det er som å premiere de som ikke møter opp, mens du ber de som faktisk gjør det om å betale for festen.

Vi ser det i dagligvarekjeder som gir høyere rabatt til kunder som handler sjelden, i flyselskaper som deler ut statusfordeler til inaktive medlemmer for å «vekke dem», og i kaffekjeder som fortsetter å sende klippekort til folk som sluttet å drikke kaffe for tre år siden. Det koster.

Studier viser at det er mer lønnsomt å ikke ha et lojalitetsprogram enn å ha et dårlig ett. Her må kanskje vi byråfolk ta noe av skylden; våre råd er en del av både kostnaden og problemet. Best å ikke bringe det opp da.

Vanens kraft

Psykologisk vet vi at lojalitet ikke oppstår av takknemlighet, men av vaner. Det er vanen som gjør at du kjøper melk på den samme butikken, kaffe på den samme kafeen, eller alltid velger den appen du kjenner. Å skape en ny vane er ekstremt krevende. Hjernen vår søker minst mulig motstand; den vil helst fortsette i det sporet den kjenner. Derfor er det mye enklere å forsterke en eksisterende kjøpsvane hos en kunde som allerede er aktiv, enn å etablere en helt ny atferd hos en som ikke bryr seg.

Belønning virker, men bare når den forsterker en vane som allerede finnes. Derfor er det bedre å bruke tid og ressurser på å utvikle aktive kunder til ambassadører, enn å kaste perler for svin i håp om å vekke liv i gamle databaser.

Tid, prioritering og effekt

«Vi skulle gjerne segmentert mer, men tiden strekker ikke til», hører vi ofte. Men tid er nettopp det lojalitet handler om. Tid brukt riktig, på de kundene som allerede responderer, gir størst avkastning. Tid brukt på de inaktive er en investering i fravær.

Kanskje handler ikke vekst om å skaffe flere kunder, men om å forstå hvem som allerede kjøper. Å dyrke en kunde som allerede er tilbøyelig, er ikke bare enklere; det er sunn forretningslogikk.

For lojalitet er ikke noe du gir. Det er noe du praktiserer, og gjentar

E-post åpningsrater – illusjonen markedsføreren ikke vil snakke om!

Er du en struts med hodet i sanden?
Jeg er i hvert fall en av dem. Vi i e-postbransjen- har i tre-fire år nå, levd  i en form for kollektiv kognitiv dissonans: Vi har «glemt» eller blitt enige om å ikke snakke for mye om et problem,og heller holde fast i en felles illusjon. Dette skulle vi egentlig være ferdig snakket om.

Av Jørn Eriksson

Problemet er større i Norge enn i mange andre land, fordi vi elsker iPhonen vår; og fordi så mange av oss bruker Apple sin Mail-app.

Bruker du Apple sin Mail-app, blir alle e-poster registrert som åpnet, selv om mottakeren ikke har lest dem. Bruker du derimot Outlook-appen eller Gmail-appen på samme telefon, telles åpningene mer riktig. Men folk ser ut til å foretrekke Mail-appen.

Mail Privacy Protection må være aktivert i Mail-appen for at åpningene skal telles på denne måten. Fordi så mange har valgt det, enten aktivt eller ved å la standardvalget stå, har det fått enorm effekt i markedet. Apple presenterer valget slik at de fleste føler seg trygge ved å trykke “Protect Mail activity”, og erfaringen viser at nesten alle gjør nettopp det.

Vi estimerer at rundt 50 prosent av alle mottakere bruker Apple Mail. Tallene varierer, men i et norsk marked der iPhone dominerer, er dette et realistisk anslag.

Likevel, sitter vi uke etter uke sitter vi og stirrer på åpningsrater. Pilene peker oppover, men det er ikke nødvendigvis fordi vi lager bedre e-poster. Det er fordi Apple lanserte Mail Privacy Protection i 2021. Dermed er åpningsraten ikke lenger en KPI, men støy.

Sender du et nyhetsbrev til 100 000 personer?
– Rapporten kan vise 40 % åpning (40 000).
– Men hvis 40 % bruker Apple Mail, telles disse som åpnet uansett.
– De resterende må faktisk åpne.
Resultatet: den reelle åpningsraten kan være 20–25 %.

Smarte hoder har prøvd å bruke trender uke for uke. Men erfaringen viser at tallene er uforutsigbare, særlig når målgrupper har ulik andel Apple-brukere.
Åpningsraten bør derfor kun brukes som et internt rødt flagg – f.eks. hvis du ser 10 % åpning vet du noe er galt.

Det eneste som gir mening å rapportere ut i 2025, er klikk og konvertering. Åpningsdata kan kanskje brukes til grove trender i samme publikum, men aldri som KPI og aldri på tvers.

Men siden vi ikke har et godt alternativ, er det sannsynlig at vi fortsetter å glemme, og lar hodet bli liggende i sanden også i morgen. Takk for lesetiden din, nå skal jeg gå tilbake til grafer med åpningsrater, kanskje klarer vi 100% åpningsrate snart.