E-post er markedsføringens stygge andunge. Nå krever den å bli behandlet som en svane

I 1843 skriver H.C. Andersen det selvbiografiske eventyret om den stygge andungen som blir mobbet og hånet av de andre endene.  

Andungen passer ikke inn.
Den er for stor, for klønete, for lite elegant.

Men naturen går sin gang, alltid.

En dag ser andungen sitt eget speilbilde og oppdager sannheten:
Den er ikke en stygg and.

Den er en flott svane.

E-post er markedsføringens svane.

Skrevet av Jørn Eriksson

Det er aldri blitt sendt mer markedsføring på e-post enn akkurat nå.

Samtidig har det aldri blitt brukt mindre innsats på å forstå kanalen; det i en tid hvor E-post er i store endringer.

Det første er godt dokumentert.
Det siste er min påstand.

Les en hvilken som helst artikkel om merkevarestrategi og kanalvalg.

Du vil høre bekymrede stemmer som forsøker å navigere i jungelen av:

sosiale medier
tradisjonelle medier
betalt og organisk
SEO, AEO, programmatisk
influencere

Jo mindre de forstår av effekten, og hvordan algoritmene faktisk fungerer, desto mer forførende blir det.

En deilig illusjon.
Kun avbrutt av et stadig mer påtrengende troll: dokumentert effekt.

“Vi må bli gode på attribusjon,” ropes det.

Enda et ord som får markedsføring til å fremstå mer kompleks enn den er.

Problemet er at de fleste da begynner å analysere verden fra sin egen navle.

I all denne kompleksitet og navlebeskuelse finnes det én kanal som nesten ikke nevnes.

Den eneste som markedsføreren faktisk eier. E-post.

Hvorfor?

Fordi e-post faller mellom stolene.

Den gir lite prestisje. Ikke fordi den er uviktig, men fordi den gir lite å vise frem. Resultater over tid er vanskeligere å presentere enn en kampanje som kan pakkes inn i en casefilm.

Samtidig ligger e-post ofte i CRM.

Og CRM har historisk vært noe annet enn markedsføring. E-posten har også blitt sett som den naturlige arvtager til den utskjelte men elskede DM’en.

Mange markedsdirektører og CEOs kommer fra annonseverden; fra kampanjer, konsepter og medier. Ikke fra databaser, kundelogikk og relasjoner over tid.

Organisasjonen speiler det.

CRM blir drift.
Markedsføring blir synlighet. Og e-post havner et sted imellom.

Og kanskje viktigst:

Den er blitt redusert til en kampanjekanal, ikke et sted for posisjonering.

Det er det rene vanvidd.

E-post er den eneste kanalen hvor du med stor presisjon faktisk treffer målgruppen din.

Markedsføringens viktigste oppgave er å opprettholde posisjon. Likevel er jakten på nye bekjentskaper langt mer forførende enn å pleie dem man allerede har.

Samtidig har mange virksomheter bygget opp e-postdatabaser i millionklassen.

Spørsmålet er enkelt:

Hvilket TV-program gir deg den samme eksponeringen?

De er få. Og de er dyre.

E-post er rimelig. Og foretrukket av 73 % av Norges befolkning, også de unge.

En aktør som har forstått dette er svenske Rusta.

De bruker betydelig plass i sine kvartalsrapporter på å følge utviklingen i kundeklubben, og peker selv på sammenhengen mellom denne og selskapets vekst.

I praksis er dette lite annet enn e-post. De har forstått kanalens betydning. Men forstår de alt?

De  strategiske mulighetene stopper nemlig ikke der.

E-post er ikke bare en kanal for kampanjer.

Den er et verktøy for posisjonering.

Din tilstedeværelse i innboksen er noe du har tatt for gitt. Det kan du ikke lenger.

AI er på vei inn i innboksen. Relevant kommunikasjon løftes frem. Støy blir ikke bare ignorert, den blir ikke vist.

Samtidig overser mange det mest åpenbare:

Emnefeltet.

En gratis rubrikkannonse; sendt direkte til en målgruppe du allerede kjenner.

Selv når e-posten ikke åpnes, blir du lest.

Der avgjøres det.

Der må du treffe.

Og her oppstår et annet problem.

Innholdet skrives ofte et annet sted enn der e-posten faktisk sendes.

De som skriver, kjenner ikke formatet.
De som kjenner formatet, skriver ikke.

Det er en dårlig kombinasjon.

En kunde sa det rett ut:

«Det er for få byråer som faktisk kan dette faget.»

Likevel dikterer de ofte innhold, frekvens og emnetekster.

Det er et paradoks.

Vi står foran en tyngdeforskyvning.

Fra kampanje til relasjon.

Fra synlighet til eierskap.

Fra byrå til CRM, eller byrå som kan e-post.

Morgendagens e-postmarkedsførere sleper ikke beina etter seg.

De segmenterer og skaper relevant posisjon i innboksen.

De velger en annen vei enn støy.

De tør å sende mer enn push.

De bygger en rolle, også i innboksen.

En tidløs posisjon.

De sitter ikke alene i CRM.

De sitter sammen med resten av markedsavdelingen.

De bygger strategi.

I en verden utenfor egen navle.

…de kaller seg e-postmarkedsførere.

Kast ikke perler for svin – Prioriter dine aktive kunder

Det er enklere å få en som elsker hamburgere til å kjøpe en ekstra burger, enn å få en som ikke liker hamburgere til å kjøpe i det hele tatt. Det handler om preferanser, men også om vaner som må pleies. Likevel ser jeg år etter år at bedrifter finner de kundene de ikke har mer spennende enn dem de allerede har.

Av Jørn Eriksson

«Er det ikke ironisk å ignorere de mest lojale kundene, gjennom å tro at de bare skal forbli lojale uten noen investering», skrev Philip Shelper, forfatter av Loyalty Programs: The Complete Guide. Han har rett.

Rekruttering, reaktivering og bonuskampanjer mot inaktive medlemmer høres tilforlatelig ut. «Det kan vel ikke skade å prøve?» tenker mange. Men kostnaden ved å prøve overstiger som oftest gevinsten av de få du faktisk vinner tilbake. Markedsførere er flinke til å måle effekt; klikk, åpninger og visninger. Men ROI; altså lønnsomheten av investeringen, måles sjeldnere. Det finnes mange eksempler på at lojalitetsskapende incentiver som bare er en utgiftspost som ikke bidrar til vekst.

Når bonusprogrammer straffer de beste

Ironisk nok er det ofte de beste kundene som fremstår som en kostnad. De som faktisk bruker bonuspoengene sine blir oppfattet som «dyre». De som aldri benytter dem, regnes som lønnsomme; fordi de aldri innløser verdien de egentlig har krav på.
Resultatet er snudd på hodet: De lojale koster, de passive belønnes. Det er som å premiere de som ikke møter opp, mens du ber de som faktisk gjør det om å betale for festen.

Vi ser det i dagligvarekjeder som gir høyere rabatt til kunder som handler sjelden, i flyselskaper som deler ut statusfordeler til inaktive medlemmer for å «vekke dem», og i kaffekjeder som fortsetter å sende klippekort til folk som sluttet å drikke kaffe for tre år siden. Det koster.

Studier viser at det er mer lønnsomt å ikke ha et lojalitetsprogram enn å ha et dårlig ett. Her må kanskje vi byråfolk ta noe av skylden; våre råd er en del av både kostnaden og problemet. Best å ikke bringe det opp da.

Vanens kraft

Psykologisk vet vi at lojalitet ikke oppstår av takknemlighet, men av vaner. Det er vanen som gjør at du kjøper melk på den samme butikken, kaffe på den samme kafeen, eller alltid velger den appen du kjenner. Å skape en ny vane er ekstremt krevende. Hjernen vår søker minst mulig motstand; den vil helst fortsette i det sporet den kjenner. Derfor er det mye enklere å forsterke en eksisterende kjøpsvane hos en kunde som allerede er aktiv, enn å etablere en helt ny atferd hos en som ikke bryr seg.

Belønning virker, men bare når den forsterker en vane som allerede finnes. Derfor er det bedre å bruke tid og ressurser på å utvikle aktive kunder til ambassadører, enn å kaste perler for svin i håp om å vekke liv i gamle databaser.

Tid, prioritering og effekt

«Vi skulle gjerne segmentert mer, men tiden strekker ikke til», hører vi ofte. Men tid er nettopp det lojalitet handler om. Tid brukt riktig, på de kundene som allerede responderer, gir størst avkastning. Tid brukt på de inaktive er en investering i fravær.

Kanskje handler ikke vekst om å skaffe flere kunder, men om å forstå hvem som allerede kjøper. Å dyrke en kunde som allerede er tilbøyelig, er ikke bare enklere; det er sunn forretningslogikk.

For lojalitet er ikke noe du gir. Det er noe du praktiserer, og gjentar