Lojalitet er merkevarens nirvana. Men de færreste kommer dit.

I buddhismen trener munker hele livet for å nå nirvana; en tilstand av full frigjøring fra begjær og lidelse. Det er et ideal mer enn en vanlig erfaring. Gjennom historien er det få, om noen, som med sikkerhet kan sies å ha nådd dit.

Slik er det også i markedsføring.

Lojalitet er merkevarens nirvana.

Skrevet av Jørn Eriksson

Du er trofast mot famille. Du svikter ikke mor og far. Du bytter ikke bort de sutrete ungene dine med noen som maser mindre eller vil gi deg bedre langsiktig avkastning enn de som ikke gidder å gjøre leksene sine.

Dette er lojalitet.

Du ville ofret livet ditt for dem. Noe annet ville vært illojalt.

Hva med venner?

Ekte venner går i krigen for hverandre. De står ved din side selv om de kunne valgt annerledes. De står ved din side selv om du er uperfekt. Kanskje vi ikke har så mange ekte venner?

De fleste er lojale mot sine nærmeste, selv om noen ikke klarer det en gang. Det finnes gode venner, men for hver god venn finnes det et dusin illojale.

Hvordan er det da med merkevarer?

Hvor dypt kan lojalitet til en merkevare egentlig stikke? Vil du gå i krigen for fredags-tacoen? 

Trofasthet, tillit, troskap, gjensidig respekt, pålitelighet, hengivenhet og tilhørighet er ingrediensene du trenger for å skape lojalitet.

Det er ikke lett for en merkevare å vinne lojalitet, skriver Simon Sinek i Start With Why. Han sier at lojalitet oppstår når mennesker er villige til å takke nei til et bedre produkt eller en bedre pris for å fortsette å handle med deg.

De færreste merkevarer klarer å bygge noe slikt.

Finnes det en merkevare for deg hvor du er villig til å velge bort noe rimeligere eller bedre?

Ekte lojalitet finnes, men den oppstår nesten aldri fordi et selskap har et lojalitetsprogram. Den oppstår fordi noe annet skaper et sterkt bånd.

Problemet er bare at ekte lojalitet nesten ikke finnes i markedet.

Det vi faktisk kan skape er gjenkjøp.

En jeg kjenner var lojal mot bensinstasjoner. Irriterende lojal. Noe som var veldig frustrerende for meg de ganger jeg var hans passasjer. Han kunne kjøre forbi bensinstasjoner i timevis for å komme til en Shell-stasjon. Alt var bedre der. Han jobbet på Shell da han var ung.

Hans lojalitet kom derfra, selv om han selv mente det var bensinrabatten og de unike bollene var avgjørende, selv om alle de andre stasjonene hadde jo sine varianter av dette.

Han sjekket neppe konkurrentene.

Tilhørighet var driveren for hans lojalitet.

Dette kan vi kalle biografisk lojalitet. Han hadde en historie.

Andre drivere finnes også.

Fire typiske drivere av lojalitet:

  • Biografi – du har en historie med merket
  • Identitet – merket sier noe om hvem du er
  • Produkt – du mener produktet er best
  • Vane – du bare fortsetter å gjøre det samme

Skal du være med i visse motorsykkelklubber må du kjøre Harley-Davidson. Her er sosial identitet driveren.

Ungene mine har  cravings på en spesiell type chips som bare selges hos Coop. Dermed styrer dette ene produktet hvor jeg handler dagligvarer.

Den største driveren av dem alle er likevel vane.

Du handler på matbutikken i underetasjen i blokken der du bor, selv om du egentlig liker butikken litt lengre opp i gaten bedre. Til slutt glemmer du butikken oppi gaten og lærer deg å leve med butikken i underetasjens mangler.

Som ellers i livet tilpasser du deg.

Så hvordan kan et lojalitetsprogram bidra til å skape dette?

Svaret er at det nesten ikke er mulig.

Markedsføring kan absolutt bidra til å bygge emosjell lojalitet, hvor lojalitetsprogrammer er en brikke. Men et lojalitetsprogram er best egnet, og i beste fall, til å gjøre merkevarevalget så rasjonelt at det ikke lønner seg å velge en konkurrent.

Insentivsystemer er det eneste som konsekvent kan endre atferd i stor skala. Men de virker ikke fordi de skaper lojalitet.

De virker fordi de endrer økonomien i valget.

EuroBonus hos Scandinavian Airlines var er et klassisk eksempel.

På begynnelsen av 2000-tallet hadde bonusprogrammet bidratt til å låse så mange kunder til SAS at norske myndigheter til slutt forbød bonus på innenriksflygninger.

Caset trekkes frem internasjonalt  som et eksempel på hvor effektivt et fordelsprogram kan være.

Bakteppet var at SAS hadde utviklet en nær monopol-lignende posisjon på enkelte ruter. Mange forretningsreisende fløy ofte.

Jobben betalte billetten. Men premien var din. Dermed ble hver flyreise en investering i fremtidige poeng.

Dette skapte lock-in.

Samtidig var flybransjen en bransje med marginer som gjorde det mulig å finansiere incentiver. Det er nemlig dyrt å incentivere, og du har bare rom for det så lenge marginene holder.

I mange andre bransjer har incentiver blitt standardisert.

Alle blomsterhandlere har 3 for 2.
Alle bensinstasjoner har gratis påfyll av kaffe.
Alle tilbyr noen øre rabatt per liter bensin.

Vi har fått lojalitetsinflasjon.

Mange lojalitetsprogrammer eksisterer fordi konkurrentene har dem.

Fordelene har blitt en del av prisstrukturen i bransjen.

Det vi faktisk kan skape er gjenkjøp.

Lojalitet er vanskelig.
Gjenkjøp virker.

Gjenkjøp kan påvirkes mekanisk gjennom prising, incentiver, tilgjengelighet og bekvemmelighet.

God kommunikasjon med fokus på posisjonering, plasserer oss i pannebrasken til kunden som løsningen på et fremtidig behov.

Vi kan påvirke vanene deres ved å hele tiden jage det neste kjøpet, enten det skjer i morgen eller om tolv måneder.

Med nyvunnet klarhet kan vi kanskje begrave ordet lojalitet.

Vi har gjenkjøpsprogrammer.

Vi har CRM.

Vi har kundeklubber hvor målet er enkelt:
med litt innsikt om kundene kan vi målrette markedsføring, være relevante og dermed vinne det neste kjøpet,  eller gjøre det litt mer vondt å forlate oss.

Hindrer ikke lojalitetsprogrammer churn?

Et lojalitetsprogram kan gjøre det vanskeligere å bytte. Men da er det ikke lojalitet som får kunden til å bli.

Det er friksjon.Det krever innsats å bytte bank.
Det er mye styr å skille seg. Å selge huset tar måneder.

Friksjon, ikke lojalitet.

Markedsføring kan sjelden skape lojalitet.

Men den kan påvirke noe langt mer praktisk.

Det neste kjøpet.

Abonner på flere slike artikler på LinkedIn?

Hvordan lykkes med e-post markedsføring for uengasjerte kunder?

Fulle innbokser er blitt normalen.

Det er prisen vi betaler for rabatter, kundeklubber og kampanjer. Forbrukeren har lenge kunnet leve greit med det, fordi primærinnboksen stort sett har vært skjermet. Markedsføreren har også levd greit, selv om volumene har nådd stratosfæriske høyder.

Jørn Eriksson

Skrevet av Jørn Eriksson.

Utsendelsesfrekvensen har økt kraftig de siste årene. Det som tidligere var én e-post i måneden, har blitt én eller flere i uken.

Ideén er enkel: Innboksen er billig. Synlighet er verdi. Bare det å være der skaper Top-of-Mind.

Om dette er en god strategi er en diskusjon i seg selv, Nå er diskusjonen irrelevant.

Når Google selv begynner å rydde, må vi tenke annerledes.

Gmail har global markedsandel på over 30 %. I Norge antas den å være rundt 50 %. Det Gmail gjør, blir fort standard. Slik fungerer bjellesauer.

Det siste året har Gmail innført:

  • Proaktive pop-ups med forslag om å melde seg av nyhetsbrev
  • Synlig avmeldingsknapp i emnefeltet
  • Kort vei til spam
  • Strengere tekniske krav til avsendere

Summen av dette, kombinert med rekordhøyt e-postvolum, har ført til at enkelte kundeklubber i 2025 opplevde flere avmeldinger enn innmeldinger.

For å strø salt i dette åpne sår; Google lanserer nå AI-innboks. Betalende abonnenter har allerede fått en smakebit på denne i Norge. Standardinnstillingen i kampanjefanen er nå sortering etter relevans.

I praksis betyr det allerede nå at du risikerer at dine nyhetsbrev ikke blir vist dine mottakere i det hele tatt.

Dette betyr en ting; du må være relevant. Du må bli valgt. Du må ha åpninger og klikk.

Men hvordan klarer man å være relevant ovenfor kundegrupper som ikke trenger deg?

Vi kan velge å ikke kommunisere med dem, men er det lurt?

Nei.

Switchers – moderate og light buyers – utgjør 40–60 % av omsetningen i mange bransjer. Og vi har allerede rekruttert dem til databasen.

Vi har en direkte kanal.

Utfordringen er bare at vi sjelden er aktuelle for dem.

Light Switchers kan handle 1–2 ganger i året (eller hvert annet år i lavfrekvensbransjer).
Moderate Switchers kanskje 3–6 ganger.

Med så lav frekvens mister klassiske lojalitetsmekanismer kraft. Hvilken glede har du av et stempelkort du bruker tre år på å fylle?

Likevel har databasen verdi. Den er en rimelig distribusjonskanal til hundretusener av nordmenn; på dine premisser.

Spørsmålet er ikke om e-post har en fremtid som rimelig massemarkedsføringskanal.

Spørsmålet er hvilken rolle du skal spille.

Zero’s, Switchers og Hero’s

Jeg deler ofte CRM-basen i fire segmenter (illustrert under).

«You got zero’s and you got hero’s, and in between you have big bunch of Switchers.»

Zero’s
Spøkelsene. Ingen åpninger. Ingen kjøp på årevis. De ødelegger KPI-ene dine og koster deg penger hos CRM-leverandøren. De kan være flyttet, døde eller bare irrelevante.

Slett dem.

Hero’s
Dine ambassadører. De liker deg. De responderer. De tåler kampanjer, bonus og push.

Men dette handler ikke om dem.

Dette handler om Switchers.


AI-innboksen endrer spillet

I en AI-styrt innboks er ikke målet å sende mer.

Målet er å bli valgt oftere enn du blir ignorert.

La oss si:

Bedrift X sender 9 e-poster på tre uker. Du åpner 2.
Bedrift Y sender 3 e-poster på tre uker. Du åpner 2.

Hvem tror du Gmail anser som mest relevant?

For Light og Moderate Switchers betyr dette én ting:

Du må vurdere lavere frekvens, og høyere presisjon.


Rollen bestemmer relevansen

Moderate Switchers kan trigges av kampanje.
Light Switchers kan ikke.

For Light Switchers må du bygge mental tilgjengelighet over tid.

Ikke med støy.
Med rolle.

Ryan Holiday skriver i Perennial Seller at du bør knytte deg til tidløse problemer. I denne konteksten betyr det at du må definere en tidløs rolle.

Du skal ikke være “20 % denne uken”.
Du skal være løsningen på et problem som alltid finnes.


Case: Interiørbutikk

Typiske budskap i dag:

  • Nyheter inne nå
  • 20 % på hele butikken
  • 3 for 2
  • Dobbel bonus

For Light Switchers er dette oppskriften på hvordan du havner i innboksens tåkeheim.

I stedet kan du knytte deg til tidløse problemer, når du skal lage emnetekster:

Jeg sover dårlig
→ Derfor slapper du ikke av på soverommet

Det er for trangt
→ Du trenger ikke større plass. Du trenger ro

Det er rotete
→ Rot skaper mer stress enn du tror

Jeg trives ikke helt hjemme
→ Det er ikke deg. Det er rommet

Her skjer noe annet.

Du bryter mønsteret.Du berører noe universelt. Du bygger minnestrukturer.

Og viktigst:

Du skaper akkurat nok åpninger.

fordi du er mer relevant.


Konklusjon

E-post er ikke død.

Billig masseutsendelse på e-post er ikke død.
Usegmentert masseutsendelse uten rolleforståelse er.

I en AI-sortert innboks vinner ikke den som sender mest.

Den som vinner, er den som:

  • Segmenterer
  • Reduserer friksjon
  • Definerer sin rolle
  • Og tør å være noe annet enn rabattmaskin

For Switchers handler det ikke om å presse frem et kjøp. Det handler om å være til stede når behovet oppstår.

Og det behovet oppstår sjelden.

Men når det gjør det,da skal de tenke på deg.


Om verdslig kompondering

En av mine favorittfilmer er den japanske animasjonsfilmen Spirited Away.
Der møter vi den ansiktsløse figuren – No-Face – som absorberer alt han møter: lyder, mennesker, begjær, penger, stemninger.
Han vokser, svulmer, deformeres. Han komponderer uten dømmekraft.
Det som kunne vært læring, blir forråtnelse.

Så møter han filmens hovedkarakter, Chihiro.
Da skjer det motsatte – han begynner å kompondere stillhet og vennlighet.
Og det er der filmen blir filosofisk dyp:
Den viser at det du lar virke på deg over tid, former deg – uansett hva det er.

Dette er det jeg kaller verdslig kompondering.
Du har ett valg i livet: hva du lar vokse i deg.
Alt du absorberer, komponderer. Spørsmålet er bare om det bygger deg, eller bryter deg ned.

Filosofen Seneca sa at du ikke bør fylle hodet med mange bøker, men heller la noen få virkelig eie deg.
En overflod av informasjon fører ikke til innsikt, bare distraksjon.
Slik er det også med verdslig kompondering.
Hvem har ikke møtt dem som legger stolthet i å lese alle dagsavisene fra første bokstav til siste punktum?
Det er bortkastet tid – brukt på støy.

Det handler om filtrering.
Warren Buffett var inne på det samme da han sa: “The people you hang around with will shape who you become.”
Det gjelder ikke bare mennesker, men alt du slipper inn.
Informasjon, ideer, stemninger; de komponderer også.

Omgi deg med gode mennesker, og med god informasjon. De og det som får deg til å vokse.

Selv ble jeg opptatt av dette da algoritmene – uten at jeg hadde bedt om det – begynte å vise meg mengsløse videoer av tigre som slåss mot løver.
Et absurd, kunstig scenario, som jeg ikke hadde bedt om.
Da slo det meg: Jeg MÅ kunne lære algoritmen hvem jeg ville være.

Slike løve-og-tiger-algoritmer treffer deg når du er passiv i ditt inntak. De treffer deg når du ligger på sofaen med munnen halvåpen og lar deg fôres.
Når du bare glir — fra video til video, tanke til tanke — uten motstand.

Du faller ned i kaninhull du aldri har bedt om, men som noen har gravd for deg.
Og jo lenger du blir der, desto mer tror systemet at det er deg.
Algoritmen lærer hvem du er, basert på øyeblikkene du er svakest. Hvem har ikke Facebook-venner som ensidig spyr ut propaganda for en sak de brenner for. Hva med å sette dem på pause? Hva med å være litt kritisk til hvorfor du følger influncerer på TikTok og Instagram. Hva har de gjort for å fortjene din oppmerksomhet? Kanskje du skal se etter andre som kan inspirere deg.

Aktiv filtrering er livsviktig.

Det finnes et øyeblikk; for noen skjer det i stillhet, for andre midt i skjermens flimmer, der du plutselig ser alt du har latt virke på deg.

For Buddha kom det i tårnet, omgitt av begjær som råtnet foran øynene hans.
For oss skjer det døsende på sofaen, omgitt av innhold som skriker om oppmerksomhet.Du ser det du har blitt. En som komponderer støy.Det er et brutalt syn.
Men det er også et vendepunkt.
For i det øyeblikket du ser illusjonen, begynner du å velge.

Jeg har lenge veltet meg i compounding-strategier for investorer, og jeg tror hundre prosent på at dette er den eneste farbare veien for vanlige mennesker som ønsker å være aktive i slå bankrenten over tid.

Men det har gått opp for meg at vi må leve denne strategien fullt ut i livene våre.
Jeg kaller det verdslig kompondering.

Renter på renter gjelder alle aspekter av livet.
Små valg hver dag akkumulerer seg til enorme forskjeller over tid.

Slik er det også med sinnet.
Tanker komponderer. Vaner komponderer.
Et lite valg hver dag blir til en retning, og en retning blir til et liv.

Du kan velge å akkumulere kunnskap, nysgjerrighet og godhet.
Eller du kan akkumulere støy, sinne og frykt.
Begge vokser med renter.

Warren Buffett kalte det the snowball effect.
Men de færreste forstår at det gjelder mer enn penger.
Det gjelder alt du lar vokse i deg.

Filtrer bevisst. Komponder energi som bygger.
Ignorer energien som bryter ned. Øv deg litt hver dag.

Hvilken versjon av No-Face skal du være?

Av Jørn Eriksson, Intelligent Kaptial ©

Hva er egentlig verdt å holde fast ved?

Min første «voksenjobb» var som eiendomsmegler – hvilket var en av livets tilfeldigheter. Det tok ikke mange dager før jeg lærte et av yrkets store barrierer, nemlig The Endowment Effect. Selgere vil alltid ha mer for boligen sin enn de selv ville betalt for den.

I eiendomsmeglerbransjen var ikke utfordringen å finne kjøpere. Det fantes alltid noen som ville kjøpe. Det egentlige salget skjedde før visningene, når vi tegnet oppdraget.

Selve jobben handlet om å hjelpe selgeren til å tenke klart. Å skrelle bort eierskapskjevheten som fikk dem til å overvurdere verdien av det de allerede eide.

Jeg fikk rundt 300 oppdrag i min korte karriere. Rundt 200 av dem endte i salg. Resten strandet; ikke på grunn av markedet, men fordi eieren aldri klarte å gi slipp på egen vurdering. Jeg sa to ganger brutalt og ærlig til to av mine oppdragsgivere etter mange måneders forsøk: Hvis du ikke selger nå, blir du boende her for evig alltid. For du får ikke en høyere pris.

Begge disse damene solgte, realiserte drømmene sine, og har takket meg siden. Jeg endte opp med å bli ertet, med et glimt i øyet, for min brutale ærlighet blant kollegaer.

Nå er ikke målet med denne historien å fortelle om eiendomsmegling – men heller å bringe deg til sakens kjerne.

Eierskapskjevheten stopper ikke ved tomtegrenser. Den lever i styrerom, i budsjetter og i presentasjoner vi har sett hundre ganger før. Den sniker seg inn når vi snakker om «langsiktighet», «satsinger» og «potensial». Og akkurat som boligeiere, ender vi noen ganger med å beskytte en investering vi en gang trodde på, fremfor å sammenligne den ærlig med de alternativene vi har foran oss i dag.

I privatøkonomi kalles det sentimental verdi. I forretningsverden kaller vi det strategi. Men noen ganger er det bare en forfinet måte å si: Vi klarer ikke gi slipp.

Kanskje er tiden inne for å spørre: Ville vi gjort dette igjen? I dag; om vi stod helt fritt?

Det er et spørsmål som skjærer gjennom både stolthet, historikk og prestisje. Det krever at vi ser på egne satsinger med det samme blikket som en kjøper ville hatt. For verdien ligger ikke i hvor mye vi har investert, men i hva vi får igjen.

I aksjeverden snakker vi om «sunk cost fallacy» og viktigheten av å vurdere posisjoner på nytt, hver dag. Et dårlig kjøp blir ikke bedre av å bli beholdt. Likevel ser vi gang på gang at investorer holder fast, nettopp fordi de en gang trodde det var lurt.

Slik er det i organisasjoner også. Vi bærer med oss forretningsidéer som aldri ble det vi håpet på, ogsom ikke gjør annet enn å binde kapital og stjele fokus. Likevel kvier vi oss for å gi slipp, ikke fordi det er riktig å fortsette, men fordi det er så vondt å stoppe.

Noen ganger må man selge huset, uansett pris. For først da kan noe nytt begynne.

Jørn Eriksson
Av Jørn Eriksson